Jeg ble selv kastet ut når jeg var 18 år for ingen grunn. Jeg gikk gatelangs og sov på treningsenteret om natten. Gikk til nav etter 2 uker hun bak disken sa hun ikke trodde på situasjonen man å ba meg gå hjem til "mamma" å at ingen kaster ut barna sine slik. Jeg holdt på å bryte sammen der jag satt å fikk ikke frem et ord å måtte bare gå igjen å sove på det kalde treningssenteret. Jeg hadde heller ikke penger å måtte pante flasker for å kjøpe mat. Så etter noen uker til gikk jeg på nav igjen. Sa akkurat det samme som forrige gang. Hun bak pulten sa selfølgelig skal vi hjelpe deg. Jeg ble lettet å glad og fikk tilbud om hospits og frelsesarmeen jeg valgte frelsesarmeen og bodde der 1 år før jeg fikk meg egen hybel. Idag villle jeg ikke vært uten den situasjonen for den har bare gjort meg sterkere og idag har jeg en veldig sterk personlighet og tro på meg selv. Så det ordner seg for de fleste bare å holde ut så går d bra. Ta gode valg for deg selv selvom situasjonen er vanskelig Jeg kaller d herding