For min del er jeg ikke bekymret, ikke i det hele tatt, fordi jeg har alt mitt på det rene. Jeg har også en håndfull tunge fagfolk i ryggen, om det skulle komme til det.

Om folk vil insistere på at jeg ikke er noe spesiell og tviholde ved at jeg er vei tilbake til rennesteinen, da skal ikke jeg prøve å overbevise om noe annet. Men la oss bare enes om at dette ikke handler om min sak. Dette handler om et system som er lengre ute å kjøre enn hva jeg noensinne har vært. En institusjon som skulle hjelpe barn og støtte foreldre, er i stedet blitt skrekkeksempelet for hele Europa. Hvilken andre institusjoner demonstreres det for nedover i hele Europa?

Enn så lenge vet jeg bare at det er kommet inn bekymringsmeldinger, saken kan allerede være avsluttet for alt jeg vet. Hadde det vært med en seriøs institusjon med verdigrunnlaget på plass, feks rettsvesenet, ville jeg ikke enset det en tanke. «Bekymringsmeldinger er man lovpålagt å følge, de gjør bare jobben sin», ville jeg tenkt.

Nå er det sånn at jeg bare venter på å bli sjokkert. Hvilken absurd virkelighet er det som snart blir lagt frem for meg?

Jeg tar tilbake det jeg sa innledningsvis. Jeg er faktisk bekymret. Tar å logger av for dagen.

****

Det er veldig mye jeg er fristet til å gjøre, men jeg er dradd mellom flere momenter:

1) jeg ønsker å få stanset dette før barna merker det på kroppen. Før de brenner noe så definerende inn i selvfølelsen, identiteten og minnene fra oppveksten sin.

2) Jeg ønsker å bruke denne saken til å demonstrere en gang for alle hvor ondskapsfulle «normale» mennesker tillater seg å være, så fort det handler om noe de fordømmer, frykter og ikke forstår. «the road to hell is paved with good intentions”, som dette så vakkert illustrerer. Problemet med et samfunn som behandler rusmisbrukere som undermennesker er jo innlysende.

3) Det å bli kastet på gaten av barnevernet, akkurat når jeg er ferdig, gir jo perfekt åpning for PR. Tror ikke det blir vanskelig å gå tak i den fordømte dronen da.

4) Jeg bryr meg om og ville endt opp med å strekke meg langt for de barna. Dette er ikke første gang utenforstående kommer å bryter opp de nærmeste relasjonene jeg har hatt, noe jeg alltid har vært takknemlig for. Det er tross alt fraværet av permanente bånd som gjør meg så fleksibel som jeg er mtp fremtiden. Det er liksom ikke meningen at jeg skal være glad i folk,’og det er i alle fall ikke meningen at folk skal være glad i meg. Jeg kan stille opp på tv pg sette smeller fordi det egentlig ikke er noen som bryr seg, og det er sånn det må være. Jeg er altfor fucket i hodet til å la andre bry seg om at jeg er en forvokst klovn.

5) men om jeg så får hengt ut moren for å oppføre seg som et monster med skylapper og mentaliseringsevnen til en østers - totalt blottet for engang grunnleggende forståelse for sine egne barn’s ve og vel; hva hjelper det barna? Det er jo uansett jævlig dritt for de. Så jeg kan ikke vinne denne, kan jeg vel?

Og bare så det er sagt. Jeg pisser rent, har ingen ferske sprøytemerker osv.

Det er heller ingen som har snakket med meg, spurt om innspill etc. Men det er allerede forsøkt å begynne innhenting av opplysninger fra skolene.

Faen så feige folk er. Ryggradsløse sladdrekjerringer som står å sniker i vinduet og ringer politiet på folk uten munnbind. Og folk bekymrer seg for rusmisbrukere. Burde vært mer stresset for sjansen for mutasjon til bløtdyr