Kanskje du bør ta en tur på legevakten og snakke med noen der? Eller siden du har vansker for å dele muntlig kanskje du kunne skrevet ned akkurat hva du føler og hva du sliter med? Slik du har det akkurat nå bør ingen ha det. Kanskje kunne en akutt-innleggelse på PAM vært et sted å starte? Mye av det som følger PTSD er jo ting jeg ser du sliter med. Angst. Mørke tanker. Tankekjør. Og det har så lett for å bli en mørk karusell som drar deg lengre og lengre ned i dritten. Blir du innlagt på PAM vil du god hjelp. De vil vurdere deg, finne mulige medikamenter som kan hjelpe deg over det aller verste og kanskje finner dere i fellesskap en medisin som letter noe på trykket?

Du vil også kun skrives ut til DPS slik at du får ytterligere oppfølging og en gradvis tilbakevenning til hverdagen. Du starter kanskje med helgeperm, også evalueres den. Går det bra blir det kanskje mer perm. Så finner dere sammen et opplegg som kan fungere. Feks at dere får på plass at du får samtaler og hjelp av psykiatrisk sykepleier etter utskrivning. Utifra behovet vil de vurdere hvor mange timer du får per uke eller per måned.

Det er også mulig som nevnt over at du blir søkt til modum bad eller tilsvarende. Er vel også noe som heter friskstiftelsen som også er spesialister i traumer og pstd. De har nok kortere ventetid enn modum bad. Såvidt jeg vet er behandlingsløpet der 12 uker og det er døgnbehandling, altså bor og lever du der. Intensiv terapi både direkte med psykolog, med primærkontakter og i grupper. Har bare hørt skryt om dem.

Det kan også være viktig at de får med seg at du sliter med å forklare og fortelle hvor ille du har det, slik at dette er noe som kommer inn i journalen din, og slik at de kan være ops på dette senere. Det å skrive ned ting kan også være noe som gjør ting lettere. Om noe er for vanskelig å si med ord, så kan du skrive det ned og overlevere arket til behandler.

Det viktigste nå er du får hjelp før dette går for langt og tanker blir handling.

Varme tanker går din vei.