Sitat av
meaculpaUIO
Jeg synes man på lang vei gir, og mottar sånne råd allerede, derav min første kommentar. Viktig å forstå at bare helsevesenet har ansvar for å opptre som helsevesenet, det alle andre gjør er å prøve å hjelpe etter beste evne, uten å påstå å være fagpersoner, dokumentere credentials og holde seg til en helsefaglig rolle og etikk som en profesjonell.
Man kan gjerne krangle med innholdet og resultatet, men det blir også en underlig affære, der ufagpersoner skal overprøves av andre ufagpersoner. Og der "noen" sånne psykiatriske tilbakemeldinger og tråder blir stående fordi de ikke er kvalifisert nok, mens andre blir kvelt eller moderert, som i seg selv også vil være en kilde til frustrasjon.
Tenker det er bedre å forbigå dette i all stillhet, enn å faktisk undersøke hvordan man kunne vinklet en del av diskusjonene her inne, og hva slags potensiale for inngripen, skade og endring både tema og innhold kan ha. Da ville en del falt under det som hevdes være så forbudt og så dypt problematisk.
Underforstått, så er det to ting jeg også får lyst å legge til. Det er familie, venner og omverden som er helsevesen for veldig mange, flest timer av dagen, flest dager av året. Og det er også veldig mange som kommer her med problemstillinger de ikke nødvendigvis VIL dele med helsevesen på det stadiet de deler. Akkurat den siste gruppas nytte av å ta opp både problemstillinger knyttet til typisk psykatri, og hvorvidt det inngår i en naturlig refleksjonsprossess for dem, er det vanskelig å kimse av.
Tror din første kommentar må ha blitt moderert vekk for jeg ser den ikke?
Psykiatri som tema burde kanskje ikke vært off-topic og forbudt helt egentlig? Realiteten er jo at svært mange i løpet av livet vil ha en eller flere perioder der de vil eller bør ha et møte med psykiatrien. Og er det ikke nok stigma og tabu rundt psykisk helse allerede egentlig?
Kanskje burde freak slå et slag for mer åpenhet rundt psykisk helse?
Det er greit at folk ikke kan få hverken en medisinsk diagnose, konkrete livsregler eller en ferdig oppskrift på hvordan de skal leve livet sitt. Men kanskje er det noe med få startet selve prosessen som kan bidra positivt?
Jeg mener for folk som ikke har vært innen psykiatrien tidligere kan veien til å be om hjelp være både lang og tung og full av skam og mindreverdighet. Og altfor mange kommer aldri i mål og ber om hjelp. Det ser vi blant annet på selvmordstallene.
Kanskje må vi akseptere en viss "lekmannsterapi" her, der vi får stole på at majoriteten av svarene vil mane til å gå til fagfolk eller i det minste at de bidrar med positive tilsvar som viser den som sliter at andre også står i samme dritten. Det kan bidra til å normalisere tilstanden, og gjøre det mindre farlig, skamfullt og nedverdigende å faktisk be om hjelp hos fastlege, legevakt el.
Kanskje kan også moderatorer være litt på i slike tråder å forsøke å unngå at ting går helt av skaftet i dårlige råd og ekstreme synsinger?
Prosessen med å be om hjelp må starte en plass. Og mange klarer ikke snakke hverken med lege, venner eller familie om hva de sliter med. Kanskje en anonym post på et forum faktisk er første steget for noen til å faktisk ta fatt i eget liv, til å faktisk våge å ta en samtale med legen sin, be om hjelp og si at de sliter. Selvmordstallene må ned, og kanskje kan freak bidra? Jo mer jeg tenker over saken så er det kanskje ikke ufint med et dedikert underforum. Det har jo vært script for å unngå å laste enkelte underforum, og folk må jo ikke klikke på tråder de ikke ønsker å lese.
Det handler kanskje ikke om å gi psykisk helsehjelp, diagnose eller konkrete livsråd til folk som sliter. Kanskje er det viktigste bare å bli hørt og sett, og få tilbakemeldinger fra medmennesker? Og et lite forsiktig dytt i riktig retning slik at det blir enklere å kontakte fagfolk, fastlege eller legevakten heller enn å gi opp å trekke billetten?