Tryptaminer og fenetylaminer er store stoffgrupper som kategoriseres etter om de bygger på henholdsvis tryptamin- eller fenetylaminstrukturen. Det er stoffgruppene som sitter på denne grunnstrukturen som avgjør hvordan de virker på nervesystemet, som kan variere stort.

Eksempler på fenetylaminer er amfetamin, MDMA, DOM, meskalin og 2c-stoffene. Som bekjent har de ganske forskjellige effekter, avhengig av de farmakologiske egenskapene til stoffene.

De tryptaminene vi vanligvis snakker om, som LSD, psilocin (psilocybin har ingen effekt i seg selv, men omdannes til det aktive psilocin i kroppen) og DMT, har til felles at hovedeffekten medieres ved binding til serotoninreseptoren 2A. For å se om andre stoffer, som fenetylaminer, vil føre til en krysstoleranse med disse, må man se om virkningsmekanismen er den samme. Mens amfetamin ikke binder seg til denne reseptoren (her kommer effekten av utslipp av noradrenalin og hovedsaklig dopamin) og derved ikke gir krysstoleranse, vil fenetylaminer som meskalin og 2c-e, føre til denne toleransen da de binder seg på samme måte.