Det er faktisk fint om du fremmer noen eksempler for påstanden, for det er ikke sikkert de hverken er så mange eller så grove som du tror. Ofte er det slik at man føler en trend veldig sterkt og således ikke finner noe stort behov for å dokumentere den. Når man likevel prøver viser det seg gjerne at mye av grunnlaget faller bort. Det betyr ikke at inntrykket man har nødvendigvis er galt, men at ti alvorlige tilfeller kanskje egentlig bare var to og mye av det øvrige egentlig ikke så ille når man leser det igjen med friske øyne. Det er derfor en god øvelse å gjøre, om ikke annet for å være sikker på at du selv har en korrekt oppfatning av emnet. Særlig i en debatt om fraværet av nyanser i politikk og mediedekning kan dette være en god idé.

Videre er det synd å se dårlige argumenter for saker jeg i utgangspunket mener har noe for seg. Så som denne innholdsløse mediabashinga her:
Hvor omfattende er dette, da? Har du kilder for påstanden? For jeg er ikke nødvendigvis veldig uenig, men du undergraver egen sak når du kaster ut slike anklager uten substans og retning. Eller for å fortsette:
Gravejournalistikk forekommer da fortsatt? For å ta noen saker jeg erindrer på stående fot: Anbud og politibiler, lånehaien Pål Diskerud, nigeriabåtene og den australske-amerikanske pedoforumaksjonen. Alt dette må da kunne kalles gravende journalistikk på høyt nivå? Helt ærlig mistenker jeg at du ikke følger særlig nøye med på nyhetene og derfor utleder at det du velger bort ikke finnes.

Nå vil sikkert mange se på meg som en mediepredikant som heier de frem mens jeg synger everyhing is awesome. Det er ikke riktig. Klikkhoreri, dårlig argumentasjon, splittende vinklinger, unyanserte fremstillinger, og overdreven forkorting og fordumming av komplekse saksforhold? Ja, jeg deler din oppfatning om at det er alvorlige problemer. Men likevel må jeg altså i steden bruke tid på å imøtegå opplagt feilaktige påstander fra din side. Fordi du gjør akkurat det du anklager mediene for å gjøre: overdriver, uttrykker deg skråsikkert og bombastisk om ting du ikke har peiling på og ignorerer alle former for nyanser. Ser du ironien?

Jeg synes NRK ofte vinkler ting ganske ulikt fra VG og Dagbladet, som igjen er veldig ulike fra klassekampen og dagsavisen. Morgenbladet dekker helt andre saker, og nettavisen er er uenige med alle de andre. Mye er selvsagt likt også, men påstanden din er unyansert.

Dette er uredelig av deg.
Er alle journalister trangsynte og hjernevaska, eller bare noen? Hvilke? Og hva er egentlig denne "visse politiske agenadaen" de alle arbeider mot? Det du sier er totalt innholdsløst, men det høres skummelt ut. Ingen kan ta deg på faktafeil så lenge du ikke ytrer noen håndfaste påstander. Det er ikke noe å imøtegå, men inntrykket du setter igjen blir stående med mindre noen forsøker. Men da må de først hale dine meninger ut av deg. Sånn sett kaster du bare bort alles tid, og du forpester debattklimaet. Det er brønnmiging av verste sort.

Du kan begynne med din egen argumentasjon og tilnærming til sakene du diskuterer! Din useriøse debattstil, kunnskapsløshet og undergravende linje er en del av problemet. Så kan du heller bekymre deg for andre menneskers politiske passivitet når du har ryddet opp i din egen intellektuelle latskap.