View Single Post
Sitat av aluminiumfluorid Vis innlegg
Tja, hvor skal en nå starte, med å svare på alt det kunnskapsfattige oppgulpet her? Da mener jeg ikke alle, men noen. Dere dette gjelder tipper jeg ikke skjønner hvem det virkelig gjelder. De som det ikke gjelder håper jeg ler.

For å starte med den vitenskapelige metode:
* Det starter med en idé, som kan stilles som et spørsmål.
* Det dannes en hypotese. En hypotese er det en i dagligdags tale kaller en teori. Men altså en teori er noe helt annet i vitenskapen. Her skal en bl.a. komme med en forutsigelse. Denne forutsigelsen er noe, en må kunne svare med et falsifiserbart spørsmål. Altså falsifiserbart spørsmål er, at de nærmest kan svares med ja eller nei.
* Så blir det utført ett eller flere eksperiment, som da ofte skal kvalitetsgodkjennes av en vitenskapskomité. Dette eksperimentet skal da gi nærmest ja eller nei svar.
* Resultatet publiseres i et vitenskapelig tidsskrift. Der disse artiklene blir saumfart av toppeksperter innen samme fagfelt, for om en finner feil angående metodikk, fakta og lignende. Dette kalles "peer review" I denne artikkelen skal det da skrives hypotesen, eksperimentet som ble gjort i detalj (slik så eksperimentet kan bli gjort om igjen av andre), datagrunnlaget og resultatet skal også være med. Det hele blir da summert til slutt i publikasjonen i en "abstract". Dersom alle disse leddene godkjennes, så blir denne artikkelen publisert.
Det er først , at denne hypotesen har blitt en teori.
* Nå er dette er publisert, så leses den av forskere verden over. En regner med dette kan stemme, men det blir fortsatt ikke satt to streker under svaret.
* Andre forskere tester ut det som kommer frem, og helst gjør eksperimentet på nytt. Disse forskerne skal da få omtrent det samme resultatet. De skal heller ikke oppdage mangler, som den som leste den før publisering ikke oppdaget. Disse forskerne skal også publisere det i et godkjent vitenskapelig tidsskrift.
* Når det er kommet en rekke publiseringer om det samme emne, og de viser så og si samme resultat. Ja da, blir dette regnet som en vitenskapelig sannhet.

Så frem til om det går an å kjøre fortere enn lyset:
Den godeste Albert Einstein kom med den spesielle relativitetsteorien i 1905. Samme året kom også loven om den fotoelektriske effekt fra samme fyr.
Det er med den spesielle relativitetsteorien den mest kjente fysikkformelen kom E=m*c2. Som da sier noe om mengden energi det er i en stillestående partikkel (hvilemassen). Dette er noe som blir mye feilsitert av alternativbevegelsen. Men en tar massen i kg, og ganger det med lyshastigheten i vakuum i m/s (299 792 458 m/s) to ganger. Lyshastigheten i vakuum har en egen bokstav, nemlig "c". Da får du mengden energi i J (joule). Det er bl.a. denne loven, som forklarer energien en ser kommer fra kjernekraftverk, atombomber, hydrogenbomber og stjerner. Det er en rekke andre ting også bl.a. stråling fra områdene like ved svarte hull. For å gi en pekepinn på hvilke tullete mengder energi det er i materie, så ble det i atombomben sluppet over Hiroshima 0,6 g materie omgjort til energien i bomba, som jevnet en by på størrelse med Oslo med jorden. Kremt.. Dette var en digresjon.
Det kom også i samme publiseringen formlene T'=T*kvadratroten(1-v2/c2). Der T' er den relative tiden. T er tiden på referansepunktet. Mens v er hastigheten i m/s. Med denne, så kan en regne ut, hvordan tidsforskjellene er forskjellig ved forskjellige hastigheter. Disse lovene her av Einstein, har vi da prøvd å finne feil i nå i 113 år, men vi har til dags dato ikke klart det. Det samme gjelder den generelle relativitetsteori, men den kom i sin endelige form i 1917. Vi har ikke klart å finne feil i den heller, på de 101 årene den har eksistert.
Vi har kastet merksnodigheter vi har funnet i de lovene, men de står fortsatt fjellstøtt!
Dem med tiden har vi testet ut utallige ganger. Med bl.a. å ta atomur, som da er under 0,00000001 sekunder feil per år. Så har vi synkronisert disse, og tatt den ene med på en lang flytur. Etter Einsteins regel, skal tiden i flyet gå ørlite saktere. Noe som også atomurene viser etterpå. Resultatet stemmer akkurat med det formelene til Einstein viser. En må også ta med, at gravitasjonsfelt også får tiden til å gå saktere. Vi har også sett dette på noen partikler, som blir dannet i atmosfæren av kosmisk stråling treffer atomer også. Da blir det dannet myoner, som har en veldig kort levetid. Dems levetid gjør at de rekker bare noen meter med lysests hastighet, før de forsvinner. Men det er før en regner med relativistisk tid. Putter en hastigheten i formelen ovenfor, så går dette fint at de kommer fra et stykke opp i atmosfæren.

Opplegget med fysikk er, at det er noe som virker gang på gang på gang på gang!.. Naturvitenskapen generelt er egentlig det å beskrive hvordan naturen virker. Det at det er så strengt, kan en egentlig tolke som en ren kvalitetskontroll. Fysikken er faktisk noe av det sikreste vi vet om! Det er vel bare matematikk, som er sikrere.
Og jeg synes det er deprimerende å se, at en gjeng med noen neseblåsere av vitenskap da bruke produkter av fysikk, for å kaste dritt på fysikk. Ja, det er arbeidet til Apere, Faraday og Gauss, som James Clerk Maxwell konsentrerte i sine 4 formler. Med de så kan du takke at vi har strøm i veggkontakten. De beskriver det innen magnetisme, elektrisitet og mye innen elekromagnetiske bølger (bl.a. dems hastighet 299 792 458 m/s). Innen elektromagnetiske bølger, så er det også en del fenomener, som kun kan beskrives innen kvantefysikk. Her kan en bl.a. nevne at et fotoner og andre partikler på atomnivå og mindre er både en fysisk partikkel og en bølge. Jeg vet det virker rart, men dette er nå blitt bevist i 113 år. Det var faktisk Einsteins lov om den fotoelektriske effekt, som var så og si startskuddet for kvantefysikken. Det er bl.a. denne loven som forutsa solcellepanel. Loven er E=h*f, der E er energi i J, h er Plancks konstant (et veldig lite tall 0,0000000000000000000000000000000006626070040 Js (joule*sekunder)) og f er frekvensen på den elektromangnetiske bølgen i Hz (hertz = 1 Hz = 1 svigning pr. sekund) Med denne loven, så kan en regne ut hvor mye energi hvert enkelt foton har. Denne loven sier, at elektomagnetiske bølger kan kun komme i energipakker = foton. Det minste kvantum er da Plancks konstant. Derav kvantefysikk. Denne delen av fysikk, kom da senere ut med mye rart Einstein likte dårlig. Han viet mange år av sitt liv, på å prøve å motbevise kvantefysikken. Han feilet grundig i dette. Faktisk så er det kvantefysikken vi kan takke, for at vi sitter her, og kan kommunisere med datamaskiner og mobiler over noe som kalles internett. Riktig nok så ble transistoren oppfunnet uten bruk av kvantefysikk, men heller et morsomt slumpetreff. Men det er kun via kvantefysikk, at en kan forstå hvordan transistoren virker. Laser, lysdioder og mye annet (bl.a. de oransje gatelyktene, som er lys fra eksitert natrium) er et direkte produkt av kvantefysikk. Altså ingen moderne datamaskiner og internett uten kvantefysikk! Tenk litt på dette, før dere spyr dritt over fysikken!..
Vis hele sitatet...
At noe ikke har blitt motbevist på 113 år (kun 3 generasjoner altså) betyr da ikke at det er skrevet i stein herfra og inn i evigheten.
Det var en gang umulig å lage motorer som var kraftige nok til å fly, og hvertfall ikke oppnå lydens kastighet.
Vi trodde også at kroppen vår ikke tålte å reise i mer en 50kmt.

At vi ikke klarer å akselerere masse eller partikler over lysets hastighet med hva vi har tilgjengelig her og nå kan jeg fint tro på, men å si at det er 100% umulig I fremtiden eller at det finnes andre partikler ett eller annet sted i universet som reiser raskere synes jeg høres en smule dumt ut rett og slett.