Sitat av
krystallkongen
Jeg er kjent med depresjon.
Hvis det er så ille at man er sengeliggende må man da virkelig greie å komme seg ut i solen på en liten gåtur i 5 minutter. Også øker man varighet og intensitet sakte.
Om man er så deprimert at man ikke kommer seg ut hjemmefra blir ikke ting bedre av å vente til det føles riktig å gjøre noe.
Man må ut av komfortsonen, utvise disiplin og tvinge seg selv til å ta babysteps i forhold til rydding, aktivitet og muligens etterhvert det sosiale.
Det er utrolig hva litt vitamin-D-supplementer, en gåtur på dagtid (gjerne i solen) og et ryddig kjøkken eller en seng med rent sengetøy og et støvsugd gulv gjør med mentaliteten.
Rot og drit overalt hjemme er skikkelig kjipt for psyken!
Jeg har forståelse for at det ikke blir full industriell rengjøring av kåken på en dag. Men gir du deg selv to uker på å gjennomføre klarer du det?
Man må komme seg opp av gropa! Og det gjør man ikke uten å presse seg selv littegrann utenfor komfortsonen hver dag.
Ikke la deg selv ligge og råtne i sengen hver dag!
Depresjon er jævlig, jævlig tungt, men bare å bestemme seg for å forandre på ting er halve jobben.
Så gjelder det å holde løftene man har gitt seg selv.
Det er dokumentert at feks lave D vitamin nivåer ofte sees hos personer med depresjoner. Jo mer alvorlig depresjon jo lavere d vitamin eller noe slikt ble jeg fortalt. Såvidt jeg husker sa behandler at de ennå ikke viste årsaken til denne sammenhengen. Men for min del tok over to år på "hestedoser" med d vitamin på resept, tran, fisk 3 dager i uken osv før jeg fikk nivåer som begynte å nærme seg normalnivå.
Noen deprimerte er faktisk så sjuke at de nærmest ikke klarer å løfte armene over hodet. Kanskje har de ikke klart å dusje på 2 uker. I en annen tråd skrev en at han ikke hadde pusset tenner på et år el noe slikt.
Alvorlige depresjoner gir ulike utslag. Og det kan føre til handlinger eller mangel på handlinger som ikke er rasjonelle og som ikke kan forklares. For de er jo psykisk psyk. Er depresjonen alvorlig nok, så nytter det ikke å tenke seg ut av den. Det nytter ikke starte noen øvelser og øke etterhvert. Og de kommer seg kanske aldri opp av sengen om de ikke får profesjonell hjelp, terapi og kanskje også medisiner.
Det du sier her, det er jo bare en annen versjon av "du må bare ta deg sammen". Det er for øvrig verdens aller dårligste råd til en som er dypt deprimert.
Jeg er litt usikker på hvorfor det er blitt slik. At deprimerte "bare skal ta seg sammen, skjerpe seg litt". Er det fordi selve begrepet
deprimert er blitt utvannet? Ser en på tråder i forumet eller i samtaler med folk så hører en jo ofte at "slutt med dama, er sååå deprimert, vært deppa i 7 dager nå". Eller andre liknende greier. Var det en depresjon eller kanskje bare normal sorg?
En er i deprimert om en er nedstemt en uke eller to. Det kan man være uten at det er en depresjon.
Sist endret av _abc_; 5. desember 2020 kl. 01:26.