Kosthold og rutiner er absolutt ikke dumt, og danner i det minste grunnlaget for å komme seg igjennom det. Tvilsomt at det hjelper stort sånn på kort sikt, dessverre.

Er nok ikke så veldig mye mer du kan gjøre enn å være der for vennen din. Det er ofte det jeg savner på mine dårligste dager, noen som gidder å holde meg med selskap, selv om det bare er å sitte der liksom. Ikke stress alt for mye med ting som å finne på forslag for ting å gjøre eller generelt tenke for mye på å hjelpe, bare vær der. Det virker fort mot sin hensikt å prøve for hadt å være hjelper i en slik situasjon, i hvert fall etter hva jeg har erfart.

Bra forslag å få personen med på ting! Bare det å bryte mønsteret fra å sitte å glo i veggen med sine egne tanker kan gjøre mye. Og så hjelper det kanskje på å føle på at noen bryr seg og er genuint interessert.

Jeg har selv benyttet meg av akuttavdeling på DPS og fikk ihvertfall flere timer der, i lag med en over gjennomsnittet kjapp henvendelse. Det sto egentlig at de kun kunne tilby opp til tre uker på akuttavdelingen, men tilbudet mitt strakk seg langt utover de tre ukene. Vet ikke om jeg var heldig og fikk noen som brydde seg mer enn å bare gjøre akuratt det som var påkrevd, men jeg hadde ukentlige timer der helt til overgangen til poliklinikk.