La oss ta for oss noen konkrete eksempler, da. Gitt et "hjemsøkt" hus, hvorfor har ingen forskerteam med overvåkningskameraer (både vanlige, infrarøde og varmesensitive) klart å dokumentere noe? Hvis spøkelsene beveger på objekter, åpner og lukker dører etc. så burde jo dette være soleklare bevis i seg selv. Dessverre får vi bare kornete og mørke hjemmevideoer som bærer preg av å ha blitt kopiert en del ganger fra VHS til VHS. Disse lastes opp på YouTube, og så blir "de paranormale" sure fordi "vi vitenskapelige" er skeptiske.

Jeg skjønner at du mener at de finnes fenomener som ikke kan dokumenteres, da vi mangler metoder for å kunne avgjøre om det er noe paranormalt i et hus eller ikke. Derimot er det fritt fram å ta en gjennomsnittlig person, sende han/henne inn i et hus, be han bo der en ukes tid og føre logg over sinnsstemning og hva han opplever. Så sender du samme person til et annet, hjemsøkt hus etterpå (uten at han/hun vet hvilket hus som er hvilket) og sammenligner opplevelsene ut i fra loggene. Med flere hus og flere personer som står bak vitneutsagnene så får dataene mer verdi, og består ikke kun av anekdoter fra "sensitive" personer (de skulle også fått prøvd seg, da det ene huset skulle vært et ikke-hjemsøkt et).

Det er altså ikke mye som skal til for å gi et mer verdifullt datagrunnlag enn enslige utsagn, og det er *mange* vitenskapsmenn som er interessert i å forske på dette. Så med "vitenskap vs. paranormal" / "oss vs. dem"-mentaliteten din kommer du ingen vei. Vitenskapen er alltid interessert i å ta til seg ny lærdom, gitt at de presenterer plausible data fremfor anekdoter. Det er ikke mye forlangt!