God tråd mentalmelt, har tenkt mye på dette de siste dagene. Tok det opp med en god venn i går. Vi er en gjeng som har festet sammen i en god del år, noen har kjent hverandre siden barneskolen og andre har kommet til etter hvert. Alkoholen har på mange måter vært "lim" - man ringer ikke alle og inviterer til rusfri morro, man treffes mer eller mindre tilfeldig på pub'en. Det er greit nok.

Nå har det seg imidlertid sånn at det ikke bare er alkohol. Gjengen formelig går på ski i kola og amf, noen popper mer piller enn de ler i løpet av en dag og seff er det en god del av oss som har et kjærlighetsforhold til hasj og pot. Så langt har det vært lite psykedeliske opplevelser i forhold. Jeg har vært inkludert i festingen, men rører aldri annet enn hasj sammen med dem. Har vært mange nachspiel hvor jeg har klamret meg til whiskyflska og blitt fullere og fullere mens alle rundt meg bare blir våknere og våknere.... Anyway, det har aldri vært noe problem. Jeg har aldri følt meg pressa eller utenfor. (OK, en kompis samlet inn flere tusen spenn for å få meg til å prøve speed. Han trodde det ville bli tidenes show, he he, men med alles beste i tankene avslo jeg ) Kriminaliteten gidder jeg ikke blande meg inn i, det vil jeg vite mindre om enn jeg allerede gjør. Jeg har derfor ikke hatt noe behov for å trekke meg ut.

Det jeg har hatt problemer med, er at jeg ofte er den eneste som blir bekymra og prøver å passe på. Når alkoholiker/popper T ikke klarer å stå oppreist fordi han har et satans magesår, og skyller ned en neve hestetranq med ei halv flaske sambuca for å døyve smertene, da gråter jeg. Når jeg ser på trynet til gode venner at det seriøst begynner å gå nedover, og jeg sier i fra, og våre felles rusmisbrukerkompiser bare sier "han får finne ut av det sjøl" - da blir jeg jævla forbanna. Vennskapet går tydeligvis bare så langt - om man må innrømme at en venn trenger hjelp til å slutte å ta livet sitt sakte, må man gjerne innrømme at man selv kunne trengt en liten avrusning.

For min del, og for amf-alkoholiker kompisen min jeg snakka med i går, er det uansett vennskapet som er hovedsaken i "vår" gjeng. Han og andre medlemmer beveger seg igjen i sirkler som har veldig lite med vennskap å gjøre, men ingen er i tvil om hvor vennskapet er å finne. På pubben.