Hehe, kul diskusjon Bearass =)

Det vi ikke kan avfeie er hjernens fantastiske evne til å lage ting som egentlig ikke er der. Vi ser jo dette når vi tar for oss psykotiske pasienter, shizofrene osv. For ikke å snakke om noe som skjer med oss hver natt; Drømming. Sinnet ditt klarer på en eller annen måte å produsere en 3-dimensjonal virkelighet som du tror er ekte, og som virker håndfast. En virkelighet du kan manøvrere deg rundt i, involvere deg i samt kommunisere med eventuelle personer som skulle være der. Drømming er jo naturligvis bare ditt eget sinn, og når sinnet vårt er i stand til å gjøre dette skulle det sannelig ikke forundre meg om jeg kunne kommunisere med entiteter når jeg inntok et molekyl og forandret hjernekjemien min.

Selvom kommunikasjon med skapninger utenfor oss selv er en svært kul og spennende tanke, så er jeg ikke en stor tilhenger av den tanken som noen sannhet. Greit å spekulere, men det blir kun spekulasjon fordi vi ikke har sjans til å kunne utføre håndfaste studier som beviser deres eksistens. Men jeg synes heller ikke dette er så viktig, for opplevelsen og hva du kan dra ut av den er like ekte og fantastisk uansett. Jeg ser verken mer eller mindre verdi i slike opplevelser uansett hvor jeg velger å stå i forhold til spørsmålet om deres autonome eksistens, men for the record så står jeg på mitt om at dette kun er aspekter ved oss selv og ikke et annet univers bebodd av intelligente skapninger. Dette mener jeg om alle møter med skapninger under en psykedelisk transe, eller andre praksiser for å oppnå transer. Det jeg heller fokuserer på angående disse møtene er hva skapningene representerer, viser fram og hva som eventuelt kan være verdifullt ved å kommunisere med de.