Tråd: DMT-tråden
View Single Post
Først av alt: Jeg har aldri prøvd DMT så jeg snakker bare på grunnlag av mine opplevelser med sopp og LSD.

-

Jeg er enig med H2O's post. Jeg synes det er feil, eller i allefall ufullstendig å si at dyp innsikt under psykedelika bare er et resultat av endret hjernekjemi - selv om dette selvfølgelig er en del av bildet.

Alt man opplever er et resultat av hjernekjemi. Man hopper i fallskjerm - man får et adrenalin kick etterfylt av endorfiner. Man føler seg meget levende osv. Man kan forklare følelsense gjennom hjernekjemi. Depresjoner, psykose lykke, forelskelse osv. manifisteres ved forskjellige former for hjernekjemi. Men å peke utelukkende på kjemi blir et ufullstendig bilde.

Om man opplever dyp innsikt og store sannheter på psykedelika - så kan man velge å si at dette bare var hjernekjemi - men det tar jo ikke bort ekteheten i den dype innsikten eller de store sannhetene som kom til deg under påvirkning.

Om man for eksempel opplever meget klar telepati under påvirkning av LSD, kan man si at man opplevde dette fordi hjernekjemien var gunstig. Man kan ikke avfeie at telepati faktisk skjedde. Jeg synes det blir feil å f.eks si at telepati bare er et fenomen av endret hjernekjemi - hjernekjemi eller ikke - fenomenet var der.

Så er det filosofiske spørsmål sånn som om det er noe som er universell bevistthet (altså en bevisthet uavhengig av kropp og hjerne). Hele greia med at materie blir fylt av "liv" (hva er liv?), og at materie blir til en bevistthet som kan reflektere over virkeligheten, som kan sanse tenke observere å oppleve er jo i bunn og grunn helt absurd. For ikke å si magisk.

Kanskje finnes det en bevistthet som er uavhengig av kropp og hjerne - og at våre hjerner er omtrent som radioantenner som har tilgang til en slik universell bevisthet? Kanskje er man mere mottakelig (hjernekjemien mer gunstig) for slike ting når man har intatt psykedelika?

Nå kan man sikkert trippe hundre ganger på LSD eller sopp og bare loke rundt uten å føle det er noe åndelig eller videre magisk ved det utenom at det er en stor flipp. Dette tror jeg har med set og setting, modenhet, respekt og intensjon å gjøre.

På sett og vis er jeg enig med dem som mener at psykedelika ikke er noe hokus pokus i seg selv. Det kan bare åpne opp for det som allerede er der. Personlig er jeg overbevist om at bevistthetens potensiale er fantastisk. Om det som allerede er der er avgrenset til vår egen hjerne og dens kjemi er jeg derimot ikke så bombastisk på - men vårt eget sinn må selvfølgelig være mottakelig skal man oppleve noe "magisk".

Vet ikke helt om jeg klarte å formulere meg klart.