View Single Post
Kjempetiltak med en god og interessant tråd om whisky.

Ser av flere her at Upper Ten får dårlige karakteristikk, undertengede ser selfølgelig at den neppe kan måle seg med en del av Islay-whiskyene, men at den tross alt er bedre enn mye av de ellers ordinære blended whiskyene.
Vel nok om dette, nå over til mine favoritter.


Mine favoritter:

1. Talisker 10yo, en god og fin Islay-whisky, mye smak men kanskje hakket mildere enn Lagavulin. Uansett en whisky som med riktig temperatur og som avlsutning på et godt måltid, er helt fantastisk.
2. Lagavulin 16yo, noe fastere i fisken enn Talisker'n, men en god ettermiddags avslutnin dette også. Gir meg assosiasjoner til mye sjø, tang, tare og ikke minst tjære.
3. Bowmore Cask Strenght (56%) single malt. Uspesifisert antall år lagret er som oftest ikke noe kvalitetstegn, men Bowmore CS gir mye mer en sin noe pinglete og ordinære lillebror i Bowmore Darkest eller standard 12yo.
4. Macallan Cask Strenght (59,8%, kjøpt på Charles de Goulle). Etter at Macallen ble japanskeid slik som Bowmore mistet jeg noe av sansen for den. Men CS overrasker på samme måte som ved Bowmore, smaken er kraftig og typisk highland. Fordelen med CS og spesielt Macallen sin er at den gir sært ulike utrykk ettersom man "blander" (et par dråper av gangen) den ut med vann. Dette gir muligheten til å finne både en favoritt rund ca 54% og rundt 49%, ettersom den er tynnet ut.

For nybegynnerne:

1. Auchentoshan 10yo. En slikemyk og fløyelsaktig lowland whisky med lave røyktoner og klare trekk av honning i smaken. Dette er en før middagen for meg, men tror nok at den hos uinvidde kan nytes som en "lær-deg-å-like-whisky" sak. Til å være en maltwhisky så er den så mild at den faktisk overgår flere av blended whiskyene (slik som Cutty Sark og Upper Ten) i mildhet.
2. Irsk Whisky er noe jeg generelt ikke drikker i annet enn kaffe, men om du skulle føle for å ta bakveien inn i whiskyverdenen så er slettes ikke Bushmills 16yo den værste å starte med. Jamson blir gjerne så mild og utypisk skotsk whisky at å lære seg å drikke denne, ikke kvalifiserer seg for tittelen å "like" whisky i mine øyne.
3. Armorik Single Malt fra Bretagne, er noe så utypisk som en fransk "whisky". Personlig så foretrekker jeg denne fremfor mange av blendedwhiskyene. Den er utrolig lik en mild lowland whisky, og selv om den mangler en del torv og røykpreg så er den mer skotsk i smaken en enn del irske whiskyer. En whisky det er lett å like, men som fort blir kjedelig i lengden, med andre ord en god inngangsbillett før man prøver seg på Higland eller drister seg til en øywhisky.

Styr unna:

1. Smokehead Single Malt. Ja jeg liker røyk og tjære og det som karakteriserer gode Islaywhiskyer, men jeg liker ikke at noen voldtar tungen min. Smokehead er brutalt, langt over grensen for hva jeg takler som whisky. Man dreper ikke smaksløkene i to timer med denne, den sitter nesten til dagen derpå. Om man synes Talisker'n smake vann, så kunne dette kanskje være noe, men ellers styr unna.
2. Blended er stort sett ikke dårlig, bare kjedelig. Styr unna om man vil nyte whisky, skal man knærte en helflaske på fest, hadde jeg heller tatt blended enn single malt fra drink nummer 2, men om smak står i fokus, styr unna.
3. Amerikansk "whisky" eller Bourbun er banlyst i mitt hjem. Smaker ikke whisky, lukter ikke whisky, ser ikke ut som whisky og er ikke whisky.


Mvh Stranden