View Single Post
Plateform av Michel Houellebecq

HvaJeg leser ikke så mye samtidslitteratur, men Houellebecq er definitivt en av de samtidsforfatterne jeg liker best. Plateform handler om en parisisk funksjonær som møter finner lykken hos en dame som jobber innenfor turistnæringen, sammen jobber de for å tilrettelegge for sexturisme. I kjent Houellebecq-stil er narrativen egentlig ganske ubetydelig, og jeg undres over hvorfor han i det hele tatt tok seg tid til å skrive inn enkelte passasjer som mest av alt er pornografiske. Kanskje for å gjøre selve fortellingen er bevisst smakløs og provoserende for å danne bakteppe for forfatterens lange haranger mot det jeg i mangel på et bedre begrep kaller 68-ere. Den offentlige moral latterligjøres, samfunsproblemer parodieres og pessimisme forfektes, rett og slett en vanlig tur til Houellebecqland, forøvrig et kjekt sted å besøke.

Hvorfor: Hadde plukket opp denne og en annen av Houellebecq på et loppemarked i våres. Trengte å lese litt skjønnlitteratur for å få avbrekk fra sakprosaen.

Hvordan
Det må nevnes at blant de av bøkene hans jeg har lest så er dette definitivt den lyseste, på et tidspunkt må det sies at forfatteren gir et lite rom til lykken, i en helt annen grad en for eksempel i Utvidelse av kampsonen. Rasismen er tonet noe ned, og kvinnehatet er mer eller mindre fraværende.
Med Houellebecq vet man aldri om karakteren er en parodi eller et talerør, kanskje heller en slags arketype på Webervis for å kommentere samtiden. Uansett så er det vanskelig å holde seg fast ved noen utelukkende estetisk tilnærming til teksten. Nettopp derfor er bøkene hans så ubehagelige, dypt rørende, og definitivt verdt å lese.