Rasisme er, etter hva jeg har erfart, en viktig del av moderne norsk kultur, så at dere ikke ser at dere faktisk er rasister er kanskje ikke så rart. Men ikke lur dere selve; alt for mange dere her i tråden er rasister og uansett i hvor liten grad eller hvor uskyldig måten dere selve mener dere uttrykker det på så er det så mange, hver eneste dag, som i varierende grad gjør det veldig tydelig at det menes at man ikke hører til her i landet.
Det er slitsomt for et menneske å leve hele livet sitt under sånne forhold. Hvem orker det i lengden? Klart man ikke blir "integrert" når man bare vil rømme fra dette marerittet som holdningene deres har skapt, men hvor? Hvor skal man dra? Man er jo norsk for faen.

Er det kjipt eller bra at trådstarter ikke behersker språket helt og er så sint og fortvilet at han uttrykker seg uheldig? Noen vil kanskje synes det var synd og kom i veien for en skikkelig debatt.
Jeg derimot har både sett og deltatt i denne typen diskusjoner så lenge og så mange ganger at jeg vet dette ikke fører noen vei. Når man er så desillusjonertblir det derfor mye artigere når en tyrker kommer og klarer å ved uhell å provosere folk til å presentere sine virkelige, usminkede, meninger.
Har jo alltid visst hva som ligger bak den dårlig utførte politiske korrektheten man blir presentert med, men her får vi et unikt innblikk i tilbøyeligheten mot ignoranse som rasisme er.