Jeg er helt enig, og jeg oppfattet det som at det var akkurat dette trådstarter ønsket å forstå mer av. Diskusjonens gang har igjen vist at det er mange ulike faktorer som spiller inn, og at det ikke er en enkel oppgave å pinpointe nøyaktig hvor ulikhetene oppstår eller hvordan de best kan møtes.

Mens jeg leste dette kom jeg til å tenke på en faktor som jeg selv har sett tendenser til i arbeidslivet, men som sjelden blir en del av debatten;
kan det være en systematisk ulikhet i hvordan kjønnene forholder seg til arbeidslivet?
Anekdotisk selvsagt, men i min jobbsituasjon er det en klar tendens til ulikhet når det gjelder de valgene menn og kvinner gjør.
Jeg vil anta at kvinnene i snitt tjener mer enn mennene, noe som i all hovedsak bunner i at kvinnene er mer opptatt av videreutdanning av ulike slag, noe som fører til noen ekstra tusenlapper på lønnsslippen.

Mennene derimot, har en klar tendens til å velge å ta på seg ekstra vanskelige oppgaver, gjerne de som krever at man jobber ugunstige tidspunkt og ikke har den samme tryggheten i å kunne støtte seg på eksisterende ekspertise i kollegagruppen.

Og over tid har det vist seg at dette fører til bedre muligheter økonomisk sett, da mennene blir headhuntet til andre stillinger i større grad enn kvinnene blir. Litt forenklet kan det sies at det er mer attraktivt å være 1 av 3 som har reell erfaring med "ekstreme" oppgaver, enn å være 1 av 200 som har noen ekstra studiepoeng og sertifiseringer. Jeg har "mistet" flere mannlige kollegaer som en konsekvens av slike valg, men ikke en eneste kvinnelig kollega har blir headhuntet til bedre lønnede stillinger på denne måten.

Jeg antar at dette er en noe underkommunisert faktor i denne debatten, og jeg skulle gjerne sett noe grundig forskning som analyserer overnevnte forskjeller i valg.