Jeg ser egentlig ikke noe særlig annet alternativ enn bly her. Hadde det vært gull, så hadde det vært skinnende uansett. Det er bare ei relativt vanlig syre, som klarer å etse gull. Denne syra kalles kongevann eller aqua regia (aqua = vann og regia = konge/kongelig). Rettere sagt så er kongevann en blanding av salpetersyre og saltsyre. En annen syre er vist blåsyre, men det sier seg selv hvordan det hadde gått, om en skulle løse opp gull i noe særlige mengder med det. Egentlig merkelig, at blåsyre klarer dette. Da blåsyre egentlig er ikke noe sterkere syre enn karbonsyre i brus og øl.
Det er kun via elektrolyse, en kan løse opp gull i svakere syrer.

Dette med syrer og evnen til å løse opp gull, er tatt opp for å vise hvor uløselig gull er. Gull er et av de få metallene, som ikke korroderer etter årtusener i jorda. Så og si allt gull en finner i naturen, er faktisk i ren form eller en legering. Altså det kan ligge åpenlyst i milliarder av år, uten å korridere. Biten du har, har korridert. Derfor er det ikke gull!

Ellers er gull tullete tungt, det har en tetthet på 19,3 kg/l eller 19,3 g/ml. Til sammenligning så er bly på 11,34 kg/l.

En ekstra funfact er, at det gullet som er på jorden ble dannet i en eller flere eksploderende nøytronstjerne(r) for en del milliarder år siden (4,5-5 eller mere milliarder år). Nøytronstjerner er døde stjerner, som har kollapset. De har kollapset noe enormt, faktisk så mye at atomene er blitt til en kule med nøytroner. Dems tetthet ligger på 3,7*10¹⁷ til 5,9*10¹⁷ kg/m³. Jorden har en masse på 5,97237*10²⁴ kg, så da er det trivielt å regne ut volum og deretter radius. Radius blir 134,19 m eller nesten 270 m i diameter regnet fra de tyngste nøytronstjernene. Altså det blir å klemme alt på jorden inn i en ball med en diameter på 270 m. Så gullet på denne jord, kommer fra en eller flere slike baller med så høy tetthet, som har eksplodert. Husk at det neste stadiet i tetthet er svarte hull. Der engang lyset ikke kan slippe unna.

Ellers lykke til, skapninger lagd av eldgammelt stjernestøv.