Z

Å beundrere Ukraina som er blitt manipulert i mange tiår til å fostre opp nazister og generell nasjonalisme, og nå til å være slagmark og ukrainere offerlam for USA.

Nei, det er ikke mye beundre, synes jeg.

Små land som går i nasjonalistisk retning, ender som regel opp som lillebrorpartner til en stormakt. Det er typisk at de begynner krangle med landene de grenser til, nærmest som en naturlov, fordi de ofte har minoriter fra nettopp disse landene.

Og det er vel akkurat dette USA har spilt opp til her. Jeg vet ikke hvorfor polakker og andre vestenforliggende lands folk plutselig er ok, for deres nylig erklærte nasjonalhelt Stepan Bandera slo inn hodet på slike med klubbe og hang småbarna deres i trærne til skrekk og advarsel. Men sigøynere får i alle fall gjennomgå fortsatt, på lik linje med russiskkulturelle. Det er kanskje ikke dette du finner beundringsverdig?

Det er et uomtvistelig fakta at amerikanerne sto bak 2014-revolusjonen, på samme måte som nylig frigjorte dokumenter fra CIA viser støtte til Ukrainske nazister siden slutten av 2. verdenskrig. Det er også lekket lydopptak fra før kuppet i 2014 av amerikanere som åpent diskuterer hvem skal sitte i den Ukrainske regjeringen.

Det er synd på Ukraina, men ikke fordi Russland angrep dem. Russland inngikk en traktat med Ukraina, den såkalte Minsk-avtalen. Ukrainere unnlot å følge denne, og brukte den til å vinne tid for å bygge opp sine væpna styrker. På oppfordring/"nonrefuseable offer" fra USA.

Og Nato var tungt inne å trente opp ukrainsk personell helt siden 2014.

Det dør så mange ukrainske soldater hver dag, at det er helt nifst. Russland har overlegen artilleri- og luftkapasitet, mens Ukraina stort sett bruker infanteri i skyttergraver.

I løpet av uka vil russiske styrker ha omringet ukrainsk Bakhmut, og når den faller, er Donetsk russisk. Byen er hovedknutepunktet for ukrainsk motstand i regionen, og logistikken deres vil falle sammen.

Vit at Russerne blir tatt i mot av mesteparten av befolkningen i okkuperte områder som frigjørere, for disse menneskene var annenrangs borgere i et stadig mer nasjonalistisk Ukraina. Russland planlegger folkeavstemninger i okkuperte territorier i september om hvorvidt de ønsker bli russiske. Noe de vil. De fleste har allerede søkt russisk statsborgerskap.

Det synes meg du spør om hvorvidt man ville drevet gerilja og partisanvirksomhet i Norge under en eventuell okkupasjon. Det hadde sikkert vært spennende det, til man ble skadet, traumatisert eller drept.

Men da Norge var tysk resulterte slik virksomhet i grusomme hevnaksjoner mot sivile. Man straffet kollektivt. Det er ingen grunn til å tro at en annen makt ville vært noe snillere.

Og norsk motstandskamp, såkalt, besto for det aller meste i å gjemme seg, så man slapp å arrestert av Gestapo. Min bestefar lå på fjellet i 4 år, etter å ha "frigjort" de beslaglagte radioene i bygda. De ble delt ut igjen...

Men det hadde åpenbart ikke noe å si for hvor lenge Norge var okkupert. Hadde de latt være sabotere og å gjøre motstand, hadde mange færre nordmenn dødd, og vi hadde blitt frigjort nøyaktig like fort.

Norge ble frigjort fordi tyskerne tapte krigen i Tyskland, etter å ha utmatta seg mot horder av sovjetiske soldater. Sovjet mista mange millioner soldater i den krigen, og uten dem hadde vi snakka tysk den dag i dag.

Den fantastiske d-dagen var ikke noe annet enn første steg i kappløpet til Berlin mot Sovjet.

Amerikanerne og engelskmenna så tyskerne tape i øst, og kunne ikke la Sovjet få hele Tyskland i sin makt. Men vesentlige i det siste året, var altså disse engelsktalende ikke.

Og med tanke på motstand under en eventuelt invasjon vil sivile nordmenn med molotovs og jaktrifler bare jomfruer i nød for norsk militærvesen. Dvs, vi ville bare vært mitraljøseføde, for ingen ville kommet for å redde oss.

Jeg tror du har et ganske romantisk syn på krig. Og et urealistisk syn på norsk sivil slagkraft.

Afghanistan og Ukraina var fulle av våpen før krigene begynnte. I Norge har ikke sivilbefolkningen noe som ville bremset en invasjon i særlig grad.