Skjønner VELDIG godt at samlivsbrudd er det siste du trenger nå. Har vært i samme situasjon. Hvis å gå fra han er uaktuelt må du nesten ta en skikkelig alvorsprat. Sett deg ned med han og forklar hvordan du føler det. Du må forklare hvordan det han sier påvirker deg. Er han en okei type så tar han det til seg og skjerper seg.

Synes det høres ut som han ikke forstår hvor ille du har det. Psykisk sykdom er ikke nødvendigvis synlig. For noen som ikke har opplevd det selv kan det være veldig vanskelig å sette seg inn i. Han har forventninger til deg som du ikke er i stand til å møte (for øyeblikket.) Da må nesten han innse hvor syk du er og senke forventningene deretter.

Har full forståelse for situasjonen din. Grunnen til at jeg kan være litt kritisk er fordi jeg har vært på den andre siden. Var i et forhold med en kvinne som fikk meg til å fremstå som et monster. Jeg var hundre prosent uskyldig. Hun løy om meg til familie og venner. Plutselig var jeg roten til alt ondt i verden. Men sannheten var at det var hun som var monsteret. Alle trodde henne fordi hun var den syke og sårbare og jeg var det «skumle» mannen.