Vet ikke om jeg husket å skrive dette i forrige tråden din, men husk at når du har drevet og drukket i årevis, så vil det naturligvis kreve flere forsøk å slutte, og særlig slutte 100%. Jeg vil si det er nesten urealistisk å tro at man skal klare 100% med én gang. Da har man virkelig forberedt seg psykisk i lang tid, og har gjerne et kontaktnett som støtter opp også.

Det er som med mat og vektnedgang også. Når man har neglisjert helse i lang tid, så vil det helt naturligvis ta en del tid, gjerne år, å klare å implementere så mange psykologiske sikkerhetsrutiner at man ikke faller i feller. Dette tar -tid-. Men det er metoder som er raskere enn andre. Jeg liker å holde ting naturlig, for da blir det en naturlig utvikling, og da har man indre viljestyrke. Når man prøver å tvinge, så kriger man mot seg selv, og da taper man selv om man vinner. Man må ha -lyst- til å slutte.

Men én uke med null alkohol kun ut av ren viljestyrke er heller ikke dårlig! Det er virkelig verdt en gullmedalje! Da har du fått kjent litt på edrueligheten og hvilken helende effekt den har på kropp og psyke. Og som du skriver, det har sine bivirkninger. Det er -jobb- å slutte med ethvert rusmiddel. Men det er også en naturlig drift der, du har -lyst- til å slutte.

Så det du bør gjøre nå, er bare å slappe av, og prøve å se for deg i hodet ditt når neste dato for neste prøveprosjekt blir. En uke, en måned? Tre måneder? Om to dager?

Gi deg selv tid. Hvis du prøver å tvinge deg selv, går det aldri bra. La de gode idéene komme! Når du da får den store viljestyrken, så vil du bygge edru-erfaringer på et solid grunnlag, og ikke ut av personlig tvang. Da har du mye større sjans for å lykkes

Det er godt gjort å klare en uke etter så lang tids vanedrikking.

Og ja, en teori til jeg har tenkt ut, er at ens evne til å overkomme et problem eller til å endre sin livsstil i en retning man ønsker, avhenger av ens evne til å ta inn kunnskap om emnet og implementere det i livsstilen sin. Dette kan ta tid, kan avhenge av sosial krets og personlighet.

Det kan hende det tar så lang tid at det ville kreve mer tid enn ens levetid. Jeg sier ikke at det vil det i ditt tilfelle, men hvis man klarer å ha den tankegangen åpen, at hvis man skal være 100% ærlig, så ville det kanskje tatt 300 år, da har man en større sjans for å forkorte ned den tiden. For når man begynner å jobbe med noe, så går det oftest eksponentielt raskere, når man er i gang.

Derfor er det viktig å aldri gi opp. Du klarte en uke, hvis du prøver igjen når du føler deg klar, så kanskje du plutselig klarer en måned neste gang, eller hvem vet, overraske deg selv og slutte helt. Man vet aldri. Men nøkkelen er å ikke gi opp.

Jeg pleier å skrive til folk som gambler med negative ting; Hvis man gambler, så taper man før eller senere. Men det gjelder også å vinne. Hvis du prøver mange nok ganger, så vil du klare det før eller siden. Derfor igjen: Gir man seg selv uendelig mange sjanser, da øker risikoen drastisk for å lykkes. Det er en oppløftende tanke.