For å svare på Relevant sitt spørsmål først. Det er flere faktorer inne i bildet her.
En kan begynne litt med vitaminene selv. Vitaminene kan deles opp i to grupper:
-De vannløslige (B- og C-vitaminer).
-De fettløslige (A-, D-, E- og K-vitaminer).
De vannløslige vitaminene vil bli utskillt via urinen ved for store doser. Men dette er en sannhet med modifikasjoner. For når konsentrasjonen av disse vitaminene i blodplasma over et visst nivå, så har også disse en toksisk virkning. Dette er skjer normalt ikke, om en følger rådene til legen eller de på forpaknigen. Men når inntakshastigheten er større enn uskillelseshastigheten så er det fort gjort å komme i faresonen.
Men dette varierer selvsagt fra stoff til stoff, men alle stoffer gir en giftvirkning, når en viss dose er oppnådd. Bare som et eksempel: Drikker du nok vann, så vil cellene i kroppen svelle opp, og evt. sprekke. Nervecellene i hjernen kan ikke svelle så mye, før hulrommet i kraniet er fylt opp. Der er det et eventuelt problem, når cellene sveller opp på grunn av for stort vanninntak. Jeg har iallfall sett eksempel her på forumet, at enkelte har nesten klart å kverke seg selv ved å innta alt for store menger vannløselig(e) vitamin(er).
Mens de fettløslige blir i liten grad eller ikke i det hele tatt utskilt igjennom urinen. De lagres i fettvev eller brytes ned i levra. Her sier det seg selv, at et for stort inntak, fort kan få uheldige effekter. Flere av disse vitaminene trengs på et nivå av noen milliontedels gram daglig. Er dosen mange ganger større enn dette, så kan konsekvensene bli fatale. Ett eksempel på dette, er to polfarere Douglas Mawson og Xavier Mertz, som hadde en ferd på Antarktis i 1911-1914. Dem kjørte hundespann, men gikk tom for mat. Dem slaktet da noen av trekkhundene, og spiste dem. Dem spiste deriblant hundenes lever. Det de ikke viste, er at hundelever inneholder mye A-vitamin. Mawson kom fra det med lærdommen, mens Mertz døde av A-vitamin forgiftning der. Det er også et tilfelle fra USA, der en liten jentunge ble overdosert med D-vitamin suplement. Hun fikk bl.a. farlige kalsiumkonsentrasjoner i blodet, og det tok 10 dager på sykehus, bare for å stabilisere nivået med kalsium og D-vitamin. Altså vitaminer skal tas i riktige doser. Tar en for store doser, kan resultatet bli fatale.
Så her har du noe av grunnen til, hvorfor vitaminer skal kun tas i foreskrevne doser. En bør også være skeptisk til vitaminkilden. Altså det er på ingen måte samme ettersyn i produksjonsmetodikk i vitamintilskudd, som det f.eks. er hos legemidler. Skal en kjøpe tilskudd, så foreslår jeg apotek, og holde seg unna helsekostforetninger. Apotekene må iallfall ha et vist nivå med dokumentasjon. Noe som en ikke kan si om helsekostforetninger...
Når jeg ser hva enkelte driver med, så heller jeg mer og mer mot at (enkelte) vitamintilskudd burde kanskje vært reseptbelagt.
Sitat av
Viking85
Ingen ekspert her, men noen vitaminer kan du bare kjøre på med. C vitamin kan du ta 4000mg om dagen om du ønsker, og mesteparten vil bare gå rett igjennom kroppen da vi kun klarer plukke opp i underkant av 1000mg på en dag. Med noen andre vitaminer er det samme historie at kroppen plukker opp den han trenger og sender resten videre. Noen vitaminer i store doser vil kunne resultere i løs mage, andre kan ha noe verre så les opp individuelt på alt du skal ta og ikke kjør overdose på f.eks B12 om denne er listet med mulige bivirkninger ved overdosering.
Jeg anbefaler dokumentaren til Derek Muller
Vitamania, som faktisk er veldig bra!
Jeg har en som jobber i helsekost butikk som virkelig kan sakene sine som en av de fremste i Norge med kunnskap rundt vitaminer, kosthold og helse.
Jeg har fått mye hjelp til benzo abstinenser og fysisk slitasje grunnet ketamin misbruk.
Jeg har egentlig svart på en del av det du skriver her ovenfor. Men det med fest skrift:
Har du sett dokumentasjon på dette? Iallfall jeg stiller meg veldig skeptisk. Altså en som jobber på en helsekostforetning da slår professorer i ernæring (f.eks. i UiO eller UiB) i kunnskap om ernæring?.. Disse professorene har da bl.a. forelesninger til legestudenter i sine legestudier, og driver med vitenskapelig forskning innen området. Så skal altså en bak kassa på en helsekostforetning slå en slik professor i kunnskap?..
Ser ikke du et problem med dette?
Det kan gjerne ha hjulpet deg med diverse abstinenser. Men det mest sannsynlige er placeboeffekt, som har hjulpet deg. Altså det er vel og bra med placeboeffekt! Men ved studier av legemidler om mye annet, så blir studiene utført på en måte (dobbeltblind testing), at en skiller placeboeffekten fra virksom effekt. Skal et middel være lov å selges som et virksomt middel (da særlig medisin), så de med virksomt middel ha betydelig bedre effekt enn de med kun placebo!
Men slik testing skritter det meste innen helsekostindustrien over, med høye kneløft.