Det du beskriver ts er jo en realitet for mange dessverre. Noen få klarer aldri å rydde opp, eller de rydder opp også går det i unnabakke igjen. Tenkt mye over dette når jeg satt med svært trang økonomi, hvordan noen har stålkontroll og hos andre så renner pengene gjennom fingrene. Det er sikkert like mange årsaker til dette som det er gjeldsofre, men i samtale med et gjeldsoffer fikk jeg et uvanlig innblikk i hva som skjedde i hodet på gjeldsofferet. Det ble en form for selvhat og selvskading. Hun hadde gått på så mange nederlag at hun var helt uten tro på at hun dugde til noe som helst, og når ting begynte å komme på plass så nærmest saboterte hun alt med overlegg. For det kom jo til å gå dritt uansett.

Uansett, når hun ble samboer og samboeren var en stødig fyr så betalte hun husleie. Mesteparten av leien gikk inn på sparekonto, slik at hun en gang kunne bidra med egenkapital om de kjøpte bolig sammen, eller forholdet tok slutt. Her var det masse styr, for hun kunne ikke ha pengene på konto i sitt navn pga gjeld. Han ville hun skulle ha en trygghet om det en gang skulle bli skjærings mellom de. Kjenner ikke alle detaljene men de fikset det praktiske og hun betalte leie og de delte på utgifter til mat og bil etc.

Jeg har ikke hatt noe kontakt med henne siden jeg flyttet fra hennes by så jeg vet ikke hvordan det gikk med dem, om de kjøpte bolig sammen, vet forresten ikke engang om de er sammen lengre. Men for hun så var ting ordnet på en måte som gjorde at hun hadde tilgang på pengene uten å stå som kontohaver, eller hun hadde jo ikke tilgang slik i det daglige, tror det nesten var satt opp på samme måte som en depsitums konto at pengene kunne hun ta ut om de skulle kjøpe bolig sammen eller det ble slutt mellom dem.

Slikt er vel egentlig i grenseland eller kanskje også langt over hva som faktisk er tillat under en gjeldsordning - men rent praktisk så måtte hun jo betalt for bolig enten de var samboere eller ei. Men trekket hadde kanskje blitt større om de hadde vært registrerte samboere. De hadde felles mål, men han ville ikke risikere å miste boligen pga av hennes vanskjøtsel av privatøkonomien, likevel hadde jo fyren hjerte på rett plass når han ordnet det slik at mesteparten av leiepengene var hennes "sparekonto".

Kanskje noe slikt er mulig å gjennomføre. Men da må dere sjekke alt det juridiske og trå svært varsomt så en evt. gjeldsordning ikke blir avbrutt, og pengene tatt i arrest.