Nå har jeg ikke ruset meg på ulovlige substanser på xxx antal år. Jeg drikker knapt og substituerer med yoga og meditasjon slik at jeg kan jobbe for og oppnå en euforisk utgave av det mest kraftfulle vesenet jeg kan være. Planen min når jeg sluttet var og fikse livet mitt. Der har jeg ikke lykkes i da jeg ikke har hatt en fast jobb de siste 15 årene, noe som er utfordrene uten utdannelse.

Noen ganger kan jeg nesten angre for at jeg ikke ruset meg mer, og valgte alkohol i steden på grunn av at det er sosialt akeptabelt. Det hender jeg lefler med tanken på og kose meg med det interesanne aspektet rundt psykidelia, MDMA med de mer fornuftige valg av rusmidler.

Med det lurer jeg på hvor mange gamliser som meg selv som fremdeles henger her inne på freak? Takler helsen like bra noen rundanser med MDMA som da man var ung?

Det hender og jeg lefler med tanken på "fornuftig" bruk av speed for og få ting gjort unna, selv om jeg egentlig ser på stoffet som et møkka dop. Kjører dere gamliser like hardt på?

Mye av det som holder meg borte fra dette er at jeg enda ikke har fått orden på livet, og at jeg er livredd for at det skal medføre hjerteproblemer og den tyoe ting en del av de sentralstimulerende stoffene kan bringe frem.

En annen ting er at den idiotiske narkotikalovgivningen faktisk har virket på meg personlig. Jeg har rent rulleblad, noe jeg ikke har våget og fukke opp. Ellers er det motsatt for meg en hos mange andre, da de ikke fikser livet sitt og blir rusmisbrukere på grunn av det. For min del har jeg styrt unna da jeg ikke får orden på livet. Suksess kunne "tatt livet av meg".