For et par uker siden kom jeg tilbake fra en tur i Femundsmarka, mot svenskegrensa. Hvert år er jeg på tur med seks andre kompiser i ti dager, og vi prøver å velge nye steder hver gang. Vi er alle ihuggede fluefiskere som lever etter det nokså harry ordtaket "dry or die," så vi har tørrfluefiske i tankene når vi velger sted. De siste åra har vi vært i Troms og Finnmark, men grunnet dårlig vær bestemte vi oss for å sikte snuta mot litt nærere strøk, så det ble vakre Femundsmarka, en fire-fem timers kjøretur fra Oslo.



Siden vi ønsker å være ute i ti dager, blir sekken tung. Før turen veide jeg den til å være 36 kilo, og det kjente vi... Vi gikk to mil innover mot svenskegrensen, i skikkelig steinete terreng. Femundsmarka består av mye blokkmark , og det er jævlig tungt å gå i, særlig med en så fullpakket sekk. Men vi kom oss inn etterhvert, og vi ble møtt av nydelig natur, med flotte bekkedrag og stilig natur.

Vi var dessverre veldig uheldige med været, og vi ble sittende inni lavvuen en del, dessverre. Det er jo det negative med fluefiske, det er jo en totalt ubrukelig form for fiske når det blåser nordavind og det er kaldt. Til tross for dårlig vær (det snødde til og med en dag!), tok vi beina fatt og sjekket ut området. Fulgte elva oppover, fisket oss av gårde og kom over noen nydelige bekkedrag, som dessverre ikke huset noe særlig stor fisk.
.

Fisken var kanskje ikke så stor, men det var mange av dem i elva. Fin matfisk som vaket på store døgnfluer. Døgnfluer er etter min mening det morsomste å fiske med når man fisker med flue. De klekker under vann, og stiger opp mot overflaten som en nymfe. Når de når overflaten undergår de en metamorfose og klekker ut av nymfen og bryter vannoverflaten. Her ligger de helt stille på overflaten og tørker vingene sine, før de endelig kan fly av gårde. Det er mens de tørker vingene og flyter på overflaten at fisken går berserk og vaker som bare det. Når man ser dette er det like mange døgnfluer i lufta, og jeg fanget et par som jeg tok bilde av.

Men selvom vi ikke klarte å nå kilosgrensa på denne turen, ble det allikevel tatt en del matfisk som vi kokte opp til en deilig fiskesuppe med tørket traktkantarell, fenikkel, gulrøtter og løk. Jeg er dessverre blitt litt bortskjemt når det kommer til fiske, og derfor er jeg litt skuffet siden den største fisken vi fikk var omkring 600 gram, men det er jo vanskelig å ikke nyte synet av en så vakker fisk som ørreten er. Og dæven og godt det smaker!



Nuvel, turen ble ikke optimal på fiskefronten. Men det er jo tross alt ikke bare fiske vi er ute etter. Nydelig natur og kvalitetstid med kompiser er vel så viktig. Femundsmarka kunne virkelig by på flott natur, som både har råskap og mektig landskap. Det ruver store tyritrær på hver topp, og jeg blir like fascinert hver gang jeg ser hvordan en død furu kan vri seg på denne måten. Den blir steinhard, lukter herlig, holder seg tørr og ser utrolig tøff ut i landskapet. De finnes nesten overalt, og man snubler titt og ofte i store tyritrær som ligger på bakken som kan holde et bål gående i timesvis! Og bål er jo tross alt det beste som fins. Slenger med et par bilder av noen tyritrær som jeg syns var verdt å ta bilde av.




Femundsmarka kan virkelig anbefales. Jeg vet det er stor fisk, både røye og ørret langt over kiloen, kanskje opptil 2-3 kilo som kan fiskes med flue. Natur som tar pusten av deg, men tungt å gå i!