Som sagt så ligger jeg unna det som gir nedtur. Det er alkoholen jeg har hatt disse rundene med.
Det er ikke et tap en gang.

Når det kommer til Aduvanz får jeg også en slags nedtur, men skulle til noen mnd bruk før det skjedde. 1 time etter inntak kjenner jeg meg mer våken og motivert. Ikke slik at jeg begynner å ringe rundt, tar kontakt med alle og blir speeda. Bare generelt bedre humør, men 2 timer etter det inntaket kan jeg bli ganske urolig. Det er som om det sier stopp og jeg mister motivasjon og mening i det jeg holder på med. «Hva faen driver jeg med?» selv om det var motiverende for 1 min siden. Så kommer det tilbake..
når den går ut for kvelden så kan jeg bli sint/passiv aggressiv eller jeg kan bli vanlig «sliten» og legger meg.
Så det er liksom et valg, gå hele dagen og ikke føle hverken glede eller særlig uro, kjedelig... eller ta medisinen og føle motivasjon og engasjement for så å få en følelse av at det er litt feil del av hjernen som får energien? Altså den irritable delen..

Hvorfor er vi mennesker laget med så jævla lite lykkehormon? Er det rart vi ruser oss?