Virker ikke som du forstår hva jeg mener, siden du videre argumenterer for at hudfargen noen ganger er vesentlig for karakteren. Det er ikke det jeg argumenterer imot. Poenget er at mørk hud, store lepper, bred nese og krøllete hår ikke er komisk. På samme måte er "haha, han er homo" en relativt billig form for humor som åpenbart kan være sårende når du faktisk er homo og ønsker å bli tatt på alvor som menneske. Det krever ikke så store sjelsevner å sette seg inn i at det er vondt å få utseendet ditt og den man er fremstilt som lattervekkende. At en morsom karakter også kan være mørkhudet eller homofil, og at dette er en viktig del av kompleksiteten til den karakteren, er noe ganske annet. Jeg oppfattet pakistanerkarakterene i Borettslaget som mye mer flerdimensjonale (og morsommere) enn både homoen og finnen som du nevner.

Jeg ser ikkenoe galt i å leke med kulturelle stereotypier i humor heller, men det er definitivt et område som krever fingerspitzgefuhl. Det som er spesielt i disse to seriene er at hele greia baserer seg på at en person spiller alle hovedrollene, da også de mørkhudede. Når man sminker en hvit mann svart, så er det lett for at det ser overdrevent karikert ut. Da er man plutselig farlig nær det blackface gjør, nemlig å latterliggjøre selve det svarte fjeset. Dette er ikke en problematikk som ville oppstått dersom en mørkhudet person spilte karakteren.

Jeg synes vel bare akkurat den homokarikaturen der er for banal til å være morsom. Det blir litt vel bygderevy, det bør være noe mer der enn haha, homer er femi.