Ble stoppa en sen vinternatt på vei hjem, med to kompiser i bilen som begge to var på vei ned fra en ganske heftig trip. Han ene lå langflat i baksetet, men fikk han til å sette seg opp i det vi så at de sto midt i veien.

Nå hjalp det nok ganske godt på at jeg selv var edru som fuglen, men jeg merka ganske fort at betjentene ble litt skeptiske på gutta som satt på med meg, selv om dette bare var en trafikkontroll grunnet svært glatt føre. Jeg tror det hjalp veldig på at jeg selv holdt meg rolig som bare det, og bare var hyggelig med betjentene, uten å snakke for mye. Blåste i alkometeret, kommenterte hvor glatt det var og at det var bra de var ute og fulgte med, og ønska de en god vakt videre. Det var liksom en ganske merkbar forskjel på stemningen så snart jeg skrudde på "sjarmen" bittelitt. Tror det er et godt råd om man treffer på en patrulje og av en eller annen grunn ønsker at de ikke skal grave for mye.

Har også vært i situasjoner der det nesten var umulig at patruljen ikke var på leit etter meg og kompiser. Litt for tilfeldig at de svingte opp i akkurat det området, relativt kort tid etter vi røyka der. Da slo også instinktet inn, og istedenfor å bli drittnervøs og begynne å tenke på å gjemme seg eller noe sånt, gikk vi bare rett mot dem og rett forbi. Siden vi klarte å fremstå som kjekk ungdom ute på spasertur så de nesten ikke på oss engang. Som du sier er det gull verdt å unngå at nervøsiteten lyser av deg, men det kan jo være vanskelig å få til.