At å tro på Gud ikke er rasjonelt er jeg helt enig i. Det er ikke nødvendigvis det samme som å si at det er irrasjonelt, det er utenfor rasjonalitetens sfære. Man kan være et menneske med helt normale rasjonelle evner, og likevel tro på noe som ligger utenfor dette domenet. Å påstå noe annet virker både ignorant og arrogant for meg, da flertallet av mennesker i verden tilhører den gruppen.

Det som er derimot er totalt irrasjonelt, er å anvende religiøse regler for å forklare ting som naturvitenskap, eller politikk for den del. Det blir alltid og helt uten unntak en pinlig affære. Det er det jeg sammenligner med å som ateist skulle gå inn og diskutere hvordan en religion burde og ikke burde fungere innad, uten å la religionens egne premisser ligge til grunn. Det gir ingen mening å diskutere på den måten, og det viser manglende rasjonelle evner.

Det første er et eksempel på å bruke religiøse argumenter på ikke-religiøse spørsmål, noe jeg har kritisert. Det andre er ikke egentlig det jeg kritiserer, jeg kritiserer lettvinte meninger om hva religiøse burde mene om det, ut fra deres egen tro, men uten å gidde å sette seg inn i hvordan troen deres faktisk henger sammen.

Du kan bruke vitenskapen til å kritisere religion fra et ytre ståsted. Det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om å gå inn og mene noe om hvordan ting henger sammen innad i et trossystem, uten å ta hensyn til hvordan det trossystem funker.

For å ha det helt klinkende klart, så sidestiller jeg ikke vitenskap og religion som kilde til objektiv kunnskap. Et oppegående menneske kan mene at det finnes fenomener utenfor/over naturen, men kan ikke benekte vitenskapens gyldighet på naturen. Man kan altså ikke bruke religion til å kritisere vitenskap fra et ytre ståsted, med mindre man velger å være ignorant.

Ja det ble det, men den politiske diskusjonen hadde vel i stor grad utspilt seg.