Det gjør vondt langt inn i sjela og hjerterota når folk klager på bondeopprøret </3

Bøndene har en timelønn på litt over 100 kr, de jobber ræva av seg fra grytidlig morgen til sent på kveld, ofte natt med dyrehold, får ikke tillegg for overtidsarbeid, helger eller helligdager og hadde bondeyrket vært likestilt med andre arbeidsrettigheter ville dette vært ulovlig sosial dumping.

Statistisk sentralbyrå opplyser i en statistikk fra 2017 at 31% av gårdbrukerne negativ inntekt. Dvs at de går i minus med lønna si med høyere utgifter enn inntekter til tross for at de er den yrkesgruppen som jobber mest timer her i landet. 41 prosent av bøndene hadde gårdsdrift med overskudd, men ikke mer enn at overskuddet var under halvparten av samlet inntekt for bonden. Bare 1 av 10 bønder tjener nok på næringsproduksjon til å overleve, resten må ha inntekt fra andre kilder. Det er fra ektefeller, fra pensjon, tilskudd, skogsdrift, annen næringsvirksomhet og ekstrajobber (som ikke er menneskelig å ha når man allerede jobber fra kl 07-21.)

De må ta opp dyre lån og har gjeld for å få kjøpt nødvendig og moderne utstyr, oppgradere bygninger og mark og vedlikeholde dette, veterinærutgifter må dekkes fra egen lomme og det er et opp mot sekssifra tall alene i året om man har flere hundre dyr. Samla er bøndenes gjeld på over 82 milliarder kroner og gjelden har en økende kurve i takt med behov for større og raskere produksjon for å kunne produsere nok til å frembringe en lønn som er under minstelønn for ansatte i et marked hvor de konkurrerer mot de største bedriftene som snart får monopol.

Bønder har alltid vært dugnadsarbeidere her i landet og bondeopprør er ikke noe som har kommet i moderne tid for at rike bønder er sære, kresne og vil ha topplønn som enkelte tror. Det er en kamp som har vart i mange hundre år for at bønder skal kunne overleve. På 1800-tallet når 90% av landets befolkning bestod av bønder var det Embedsmenn vs. bøndene og gjennom historien har det vært mange store bondeopprør som har vært avgjørende for at vi i dag enda kan nyte norsk mat. I dag kan vi se det er det samme, hvor de rikeste og mest privelegerte bedriftene fortsetter å vokse med størst støtte fra staten og størst kundeinntekt fordi de har nært monopol, mens "hvermannsen" må slite mer og mer og sitter igjen med mindre og mindre.

Det blir 2 færre gårdbruk hver dag og antall gårdsbruk har falt markant i Norge gjennom flere tiår. Om bondeopprøret i år ikke vinner frem økes det til at 3 bruk må legges ned daglig. å være selvstendig gjennomsnittsbonde er ikke et lukrativt yrke. Unge med odelsrett tør ikke satse på å bli bønder lenger fordi inntekten er ikke noe å overleve på.
De små og middels store bøndene blir presset ut av de store bedriftene og det er på vei mot et monopol med matproduksjon i Norge som vil føre til at rike i landet blir rikere og fattige blir fattigere. Lønnsgapet mellom bønder og andre arbeidere i landet blir større for hvert år.

Kornprodusenter har en gjennomsnittslønn på 117.000, - i året, sauebonders gjennomsnittslønn er 84.000 kroner. Bare drøyt 4 prosent av sauebøndene tjente mer enn 400.000 kroner på gården i 2017.
For nesten 70 prosent av norske bønder var overskuddet fra gården null eller mindre enn halvpartene av samlet inntekt i 2017.

Bondeopprøret er viktig for bøndene, forbrukerne og for Norge. Med bedre lønn til bøndene får vi som kunder mer kortreist og ren mat uten økte priser, mens uten bedre lønn til bøndene vil de være tvunget til å ha høyere priser for å ha en levbar inntekt.

Om utviklingen får fortsette og det bare er de aller største aktørene som får overleve på å produsere og som produserer fra importerte råvarer så vil vi som forbrukere få dårligere kvalitet på varene, mer sykdom og salmonella i råvarene, bidra til unødvendig sosial dumping i andre land for noe vi kunne hatt som en anstendig næring her om det ikke var for at kapitalistene fikk monopol på markedet, mye værre dyrehelse og dyrevern, miljøforurensing i forbindelse med unødvendig import, og tusenvis av norske arbeidsplasser går tapt. I tillegg vil bøndene bli tvunget til å selge gårdbruk og eiendom fordi de ikke lenger får råd til å drifte det, og siden ingen andre heller får råd til å drifte blir fler og fler private gårdstomter solgt til utbyggere med ræva full av penger som tjener penger på å enten modernisere driften eller bygge til noe helt annet. Norge mister gårdbrukene og på sikt fører det til at vi også mister norsk kulturarv og mattradisjonene våres.

I Norge har vi tre matvarekjeder. Det er Rema, Coop og Norgesgruppen. Coop står både som matvarekjede og grossist og for å ta ett eksempel vil de sentralisere produksjonen av poteter og utvide sentrallageret sitt på Østlandet. Det vil føre til at jordbruksbønder som ikke tilhører Østlandet mister markedstilgangen og må slutte med produksjon.

Kjedemakten overstyrer landbrukspolitikken mer og mer, noe som ikke er overraskende med Høyre i regjering, det er starten på en trend vi ser i USA hvor kjedene får all makt og bonden blir den svakeste part.
Dette går igjen ut over oss som forbrukere fordi færre bønder med større produksjon gjør oss mer sårbare for plantesykdommer og dyresykdommer som er vanskelig å kontrollere. I tillegg er det jo fryktelig dumt for klimaet med færre gårder og mer sentralisering når det betyr at mat må transporteres fra andre deler av landet til sentrallageret for å pakkes for så å sendes tilbake til andre kanten av landet igjen, for de bøndene som i det hele tatt har råd til å transportere varene så langt. Det går ikke bare utover potetproduksjon, men korn, ull, egg, kjøtt og melk. Sauebonder har tom konto og må legge ned om ikke bondeopprøret fører frem. Et annet eksempel jeg kjenner til privat er en gård som ble lagt ned for få uker siden fordi bonden ikke fikk mere lån, her var taket til underetasjen i fjøset råttent så dyra kunne falle ned gjennom gulvet når som helst. Bonden hadde allerede renovert andre bygg og hadde for høy gjeld til å få mer i lån. Det er enorme utgifter å være bonde og drive gårdsbruk! Så man må forstå at når det påstås at bønder tjener over 600 tusen året så er det ikke trekt fra alle utgiftene til dyr og bruk de må betale fra egen lomme. Det faktiske gjennomsnittlige lønnsoverskuddet til bøndene er lavere enn en vanlig gjennomsnittlønn.

Alt næringsliv krever avkastning, mens bøndene må bruke arv og egenkapital for at gården skal gå rundt som de ikke får avkastning på med samme vilkår som andre næringer. Ingen av dyra de kjøper, åkerne og det vi kan takke for produksjonen regnes av staten som noe med verdi (som man dermed får avkastning på), det er kun det ferdige produktet som har verdi. I andre næringer har både bygninger, utstyr og alt som brukes i produksjonen verdi med avkastning.
Bøndene spytter inn egenkapital i millionklassen - som de ikke får avkastning på - for at det kan frembringes en lønn som er under minstelønn. De putter inn den ekstra innsatsen vi ønsker fra de med egne penger for å gi dyr og grønnsaker et bedre liv så vi kan få gode varer. De ofrer seg og lever på luselønn mens det er butikk kjedene og de største bedriftene som tjener på bøndene og forbrukerne.

Norsk førsteklasses mat destrueres eller blir liggende på lager fordi kjedene heller kjøper importmat fordi det gir de høyere profitt. Rike blir rikere og arbeidsfolk blir fattigere. Samtidig kaster matvarekjedene både kjøtt og grønnsaker, og hos Bama kastes løk og gulrot i tonnevis fordi de ikke har riktig størrelse eller fasong. Dette er råvarer som er minst like gode som andre på markedet, som ville gitt mer penger til bonden og lavere pris for forbrukeren.

I Brasil og Spania som kjedene importerer fra bruker de fortsatt store mengder antibiotika hos dyra, det fører dårligere folkehelse, mer antibiotika resistens i kroppene våre, noe som allerede har begynt å truet vårt levesett. Klimaet er på samme tid i fritt fall, med massedød av bier og andre insekter rundt om i verden og utarming av jorda. Det er for seint å vente til ressursene i Norge er slitt med å gi bøndene ordentlige levevilkår som gjør jorda verdt å dyrke. For oss som innbyggere er det at bønder får en inntekt å leve av vesentlig for oss som går å handler i butikken, vi vil ha økt selvforsyning, sunn og kortreist mat, bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon, god dyrevelferd.

Bøndene jobber hele tiden for å styrke norsk matproduksjon og beredskap, men det hjelper lite når matvarekjedene kan kjøre sitt eget løp i motsatt retning uten noen politiske reguleringer og uten styrka arbeidsrettigheter for bøndene.

Jeg forstår at bøndene reagerer kraftig. De ber ikke om mye. De ber om minimum (tette lønnsgapet på 30.000 kr og samme lønnsøkning som andre norske arbeidere vil få de neste årene på 18.000) og vil på det fortsette å ofre seg for at norske borgere skal få norsk sunn bærekraftig mat. Til aksjonen i dag har mange kjørt i dagesvis helt fra Nord-Norge og jeg vil si man er bortskjemt om man ikke forstår viktigheten av å støtte bøndene men irriterer seg mer over at noen traktorer tuter og kjører i gata i Oslo enn over grunnen til at bondeopprøret er nødvendig. Selvom du handler enkelt i butikken betyr det ikke at folk ikke står på huet og ræva for deg for at du skal få tilgang til den maten. Husk det!