Ganske standard greier når det kommer til stykket tror jeg. Være økonomisk sikra, kunne praktisere min musikklidenskap i en form eller en annen enten på siden av en enkel jobb eller i beste fall som et absolutt levebrød, selvom sistnevnte er mindre sannsynlig, tatt i betraktning musikkbrarnsens current State of mind +corona. En kjæreste jeg kan ha det fett sammen med, unger en gang i fremtida & all that jazz. Meninga med livet og generelt filosofiske spørsmål gikk jeg lei og er komfortabel med å ta akkurat den biten som det kommer, det er tross alt umulig å vite svaret på når vi dør. så lenge det er coca cola i kjøleskapet og god hip hop på anlegget så kan ting snirkle seg sakte men sikkert frem en mannsalder til for min del hvis noe av det andre overnevnte går i orden og vedvarer sånn. Min største frykt er dog å bli en gammel gubbe i total utakt med verden. Jeg vil nok til slutt ende opp sånn okke som, men å sitte og rante og rave om et eller annet som fullstendig har gått over hodet på meg uten at jeg vil innse det er for meg den mest skremmende tanken ever, mye mer skremmende enn å bli sjuk!