Har tidligere hatt en slags indre motivasjon for å få en bedre fremtid. Jobbe ekstra, ta en ekstrajobb ved siden av ordinær jobb, spare til utenlandsreiser eller backpacking, spare for å investere, lære nye ting og leste mye. Så ble jeg psykisk psyk og det virker som den indre driven helt har forlatt meg. Idag er det en bra dag om jeg klarer å dusje, gå i butikken og pusse tennene både morgen og kveld. Kanskje er det manglende tro på at ting blir bedre som gjør at jeg ikke klarer å tenke langsiktig, eller kanskje tar alle de psykiske utfordringene så stor plass at det ikke blir rom for å se fremover? Nei jeg vet ikke. Nå må jeg ta en dag av gangen, det er alt jeg makter.