Synes det er rart at man skylder dette på sittende regjering og / eller mangel på fritidsklubber. Helt ærlig, er det noen som tror og mener at problemet hadde vært mindre med f.eks SV og AP i flertallsregjering de siste årene? Problemet stikker nok dypere enn som så, jeg tror og mener at mye av dette er kulturelt betinget. Da mener jeg ikke kulturen blant mennesker med en spesifikk bakgrunn (mtp religion, opprinnelsesland, hudfarge etc), men kulturen som vokser frem i byer bydeler. Godt mulig det blir noe mindre av dette av flere gratis fritidstilbud, men problemet ligger mye i misunnelsen uansett.
Kanskje har nettopp sosialismen noe av skylda også, at mange har blitt innprentet at alle skal ha ca like mye i vårt samfunn? Budskapet rundt akkurat det kan særlig bli misforstått av nye landsmenn, man forventer å få mye, man får ikke så mye og det viser seg trangt i døra i arbeidsmarkedet. Det blir uansett forferdelig primitivt å gå rundt og rane andre på penger, mobiltelefoner og airpods. Det virker som mange gjør det med en forventning om at "alle andre har det, da vil jeg også ha det, jeg er norsk jeg også".

Alle i Norge får nok til å overleve, luksusen som mange raner til seg (penger, klokker, mobiltelefoner, klær osv) er faktisk ingen menneskerettighet. Poenget mitt er at det vil alltid være forskjell på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker, og det tror jeg mange er i ferd med å glemme, eller har misforstått.