Hvor skal man egentlig begynne... Tråden er gammel, men debatten er fortsatt varm, har nylig vært en del kronikker om dette på VG - Sanna Sarromaa og Carina Carlsen. Dette blir langt!

Det er strengt tatt ingen som oppfordrer andre til å være overvektige. Veldig få av disse aktivistene/kroppspositivistene formidler ordrett at man skal fortsette å være tjukk. Det handler vel mer om å trives i egen kropp, for så å gjøre hva enn som skal til for å oppnå nettopp det. Vi mennesker er komplekse vesener og "spis mindre, beveg deg mer" er en forenklet vinkling av vektnedgang. Åpenbart er det kaloriunderskudd som skal til. Forbrenner man mer enn man spiser over tid så vil vekten gå ned. Noen mennesker vil ha en større utfordring med dette enn andre på grunn av sykdom, medisinbruk og lignende. Vektnedgang er vanskelig da det omfatter at en person legger om livsstilen sin, noe som i teorien er en enkel sak - men vanskelig i praksis. Man skal endre på rutiner og vaner man gjerne har hatt i mange år. Man skal utfordre egne holdninger og forventninger til seg selv. På toppen av dette skal man leve livet også, og takle motgang man møter på veien. En del av de som er overvektige sliter gjerne med trøstespising/overspising, en måte å takle vonde følelser på. Ganske utbredt, lite snakket om. Vi snakker mye om spisevegring, lite om overspising.

For noen kan vektnedgang være en enkel sak og de når målet sitt lett. Utfordringen er å holde vekten over tid. De færreste som lider av fedme, klarer å opprettholde vektreduksjon over tid. Normalvekt som mål, for en person med fedme (BMI over 30), er urealistisk. De fleste leger anbefaler en vektreduksjon på 10% av høyeste vekt, kan man gå ned mer så er det flott men det viktigste er å holde vekten nede over tid. Å gå ned "bare" 10 kg kan gi en enorm helsegevinst. Samfunnets krav til tjukke mennesker er urimelige, mest på grunn av kunnskapsløshet og fordi det veldig åpenbart handler om estetikk og økonomi - ikke interesse for individets ve og vel. Når det kommer til vektnedgang og helse er det best at man forholder seg til de som faktisk har peiling, da nærmere bestemt leger (gjerne med spesialisering, ikke alle leger har mye kunnskap om kosthold) og ernæringsfysiologer, samt psykologer og psykiatere (med tanke på det psykiske, ettersom vår psykiske helse vil påvirke kroppen vår).

Årsakene til fedme er mange, og jeg tror at om man skal "bekjempe" denne fedmeepidemien, så må man finne årsaken slik at man kan finne løsningen. Noen forskere peker på at fedme ikke er selvforskyldt. En del leger backer dette. Vi mennesker har ansvar for oss selv og vår egen helse. Jeg bestemmer hva jeg gjør med min kropp og jeg velger hva jeg putter i munnen. Jeg kan velge å gå til butikken eller ta bilen, og jeg kan velge hvor mye olje jeg skal tilsette i maten. Vi er utstyrt med fri vilje (eller....? En annen diskusjon), men det er en ekstrem forenkling av hvordan virkeligheten faktisk fungerer. Vi mennesker er ikke roboter. Hadde vi vært det, så hadde ingen av oss vært tjukke. Ingen av oss hadde røkt sigaretter eller brukt snus, vi hadde ikke skadet oss, vi hadde ikke drukket oss i hjel, hadde heller ikke skutt heroin.

Det jeg vil frem til her er hvor komplisert fedme faktisk er. Som en som lider av fedme selv, på femte året for å være helt presis, syns jeg temaet er interessant. Jeg syns også det er interessant at noen faktisk tror at det å være overvektig, er et ideal(?), og at overvektige mennesker blir oppmuntret til å fortsette å være overvektige. Det er langt ifra sannheten. En liten andel "kroppspositivister/fettaktivister" hedrer overvektige kropper og mener at du ikke trenger å gå ned i vekt for å være lykkelig. De bøyer seg i støvet for tjukke kropper og kaller de som går ned i vekt, og ønsker å gå ned i vekt, for "fettfobiske". En bevegelse jeg personlig ikke stiller meg bak, da jeg syns det er usunt. Det minner om pro-ana, bare at i stedet for å sulte deg tynn, skal du fråtse deg tjukk. Jeg ser at noen tidlig i tråden her skrev noe om at tjukke kropper ikke er fine å se på, og at det tydeligvis er lov å hylle en slik kropp - men ikke en veltrent kropp som en person har jobbet hardt for. Igjen: langt ifra sannheten og virkeligheten. Alle mennesker vil motta hets på sosiale medier (om de eksponerer seg for mange og/eller generelt har en stor plattform, så klart) uavhengig av utseende, enten det er på bakgrunn av forakt eller misunnelse. Tjukke mennesker vil nok oppleve hets i form av hat, mens veltrente mennesker vil oppleve hets i form av misunnelse. Det er "ingen" som misunner en tjukk person. Det er er "mange" som misunner en veltrent person, eller en person som er naturlig slank/tynn.

Jeg ønsker å trekke inn Carina Carlsen, en kunnskapsrik kvinne med bein i nesa, som jeg i perioder har fulgt på sosiale medier. Jeg er på mange måter uenig med henne, men jeg er enig med henne om at hetsen mot overvektige ikke fører til noe godt. Det har aldri kommet noe godt ut av skam og hat, og når samfunnet viser så stor forakt mot overvektige så vil dette selvsagt påvirke den overvektige. Og et menneske som føler forakt over seg selv, vil ikke kunne gjøre noe med sin egen situasjon. Hvorfor skulle de orke det? Hadde du brukt energien din på å hjelpe noen du sterkt misliker/hater/forakter? Å mobbe og hetse tjukke mennesker gjør ikke at de går ned i vekt. Det gjør heller at de trekker seg tilbake, påfører seg selv skam og vegrer seg for å be om hjelp - ofte trenger man kunnskap rundt vektnedgang for å klare å gå ned, ettersom det selvsagt florerer tusenvis av ubrukelige kostholdsråd der ute (eksempelvis: drikk sitronvann hver morgen så blir du slank, gjør sit-ups i 10 minutter 4 ganger i uken så får du synlige magemuskler, slutt å spis frukt så går du ned 20 kg).

Jeg har også stor tro på at god psykisk helse = god fysisk helse. Her vil Carlsen være uenig med meg, for i hennes verden kan man være lykkelig og tjukk. Man kan ikke slanke seg lykkelig. Det er for så vidt sant. Jeg har lidd av depresjon i mange år, også før jeg ble tjukk. Har lest flere historier fra mennesker som har gått ned mye i vekt, som går på en psykisk smell. Noen overvektige har kanskje dårlig mental helse og anser ikke seg selv som verdifulle eller en del av samfunnet, og sliter derfor med å ivareta seg selv. Jeg må påpeke at jeg her ikke prøver å "unnskylde" overvekt/fedme, men rett og slett forklare hva som kan ligge bak. Det er noe annet om man sier at man ikke kan gå ned i vekt, fordi genene ikke tillater det. Det er per definisjon en unnskyldning, bare sånn for å ha det klart.

Tror jeg kunne skrevet hundre avsnitt til, men jeg stopper her. Avslutningsvis vil jeg si at selvsagt skal vi ikke oppmuntre noen til å være overvektige. Vi skal ikke "hylle" fedme. Jeg syns heller vi skal oppmuntre mennesker til å leve, ta gode valg for sin helse og gjøre som de ønsker den korte stunden de er her på jorden. Og de fleste som er tjukke, ønsker ikke å være tjukke. Mange ønsker å gå ned i vekt, det finnes allerede en rekke hjelpetilbud overvektige kan benytte seg av, samt medisiner. Til syvende og sist er det personens eget valg, hva de ønsker å gjøre med helsen. Folk kan irritere seg så mye de vil over hva skattepengene deres går til og hvor stygge tjukke mennesker er å legge øynene på; det er faktisk ingenting du kan gjøre med det, og om du tror at det å uttrykke din avsky, vil fungere, så må du nok tenke deg godt om igjen.

Slenger ved noen linker for de spesielt interesserte (og for de som tror jeg bare skriver svada).
https://forskning.no/genetikk-overve...skyldt/1652532
https://indremedisineren.no/2018/02/...p-mye-a-laere/
https://www.uib.no/med/150625/8-eksp...5d-vektnedgang
https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-...vekt-og-fedme/

En god brosjyre.
https://www.helsedirektoratet.no/ret...behandling.pdf