En forsker er generelt en person som arbeider med forskning, og brukes ofte som en bred og generisk betegnelse på en rekke typer vitenskapelige stillinger og aktiviteter. Tittelen er i sin videste forstand knyttet til en forskningsaktivitet en utøver uavhengig av formalkompetanse eller ansettelsesform.

Men langt nede på FNs liste over menneskerettigheter er det seg et punkt som har gått litt i glemmeboken:

«Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige fremgang.»

Punktet er en del av artikkel 27 i FNs menneskerettighetserklæring.

Utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komiteene i 2014, som en inngangsport til forskningsetiske prinsipper og hensyn, også for de som ikke selv er forskere.

Forskningsaktivitet er streben etter ny kunnskap med kritisk og systematisk etterprøvning og fagfellevurdering. Ærlighet, åpenhet, dokumenterbarhet og systematikk er grunnleggende forutsetninger for å nå dette målet.

Ytringsfrihet er friheten til å gi uttrykk for de meninger man ønsker å dele med andre – og til å la seg informere om andres tanker og ideer (også omtalt som informasjonsfrihet). I tillegg til å være viktig for det enkelte menneskets utfoldelse gjennom sannhetssøken og fri meningsdannelse, vil man gjennom å sikre ytringsfrihetens kår også sikre en bred og opplyst samfunnsdebatt, informerte beslutningsprosesser og kontroll med myndighetsutøvelsen. Ytringsfriheten er derfor å anse som en hjørnestein i demokratiet og rettsstaten.

Ytringsfrihet defineres vidt, og det er i utgangspunktet ikke av betydning hvordan eller i hvilken kontekst ytringene fremsettes.