View Single Post
Med et sånt perspektiv så slutter tvangen aldri. Den kan alltid gjenopplives for å konstatere at noe galt har skjedd.
På et punkt må mennesker få lov å erklære seg ferdig med sin fortid, andre må kunne tro at tiden har leget et sår,
pasienten må få lov å erklære seg frisk eller ihvertfall i større grad betraktes som det. Dersom tidligere tvang
alltid kan gjenoppvekkes for å erklære en handling ufrivillig, selv som en sjanse eller mulighet, så blir det et slags sirkelargument.
Hvis tidligere tvang alltid kan påkalles, så er full autonomi aldri tilstede. Så er valgene i tvangen alltid fullt og helt negativt,
alltid fullt og helt preget av tvang. Selv om personen påstår det selv ikke er tilfellet.
Sist endret av meaculpaUIO; 6. november 2019 kl. 11:19.