Heisann,

Prøver igjen, så ut som at tråden min ble slettet, men ser ikke helt hvorfor så forsøker en gang til (flyttet meg fra Samfunn, etikk og politikk til Vanlig diskusjon)

De som ofte tar buss kjenner seg nok igjen, de fleste kvier seg for å sette seg ved siden av noen ukjente på bussen og setter seg som regel på en plass alene der det ikke sitter noen andre.

Dersom det ikke er noen plasser hvor man kan sitte helt for seg selv, først da setter man seg ved siden av noen andre, og med en gang en person går av bussen er det førstemann for enkelte å sette seg på denne ledige plassen slik at man slipper å sitte ved siden av en ukjent person.

Personlig synes jeg det nesten er litt "frekt" å flytte seg bort fra en person til denne ledige plassen, akkurat som at de ikke liker å sitte ved siden av deg. Og hva om det kommer et vennepar på 2 som gjerne vil sitte sammen men som da må spre seg fordi alle på bussen skal ha hver sin to-seter?

Skjønner jo forsåvidt problemet hvis man sitter ved siden av en illeluktende alkis/nærkis som muligens ikke har dusja på noen uker eller måneder. Men hva er det som er så ille med å sitte ved siden av en helt normal, men ukjent person?

Hva mener folk om dette? Flytter du deg vekk fra din ukjente sittekompis om du ser det blir en ledig plass? Hvorfor, hvorfor ikke?
Skjer dette bare i asosiale Norge?