Det jeg vil oppnå med denne posten er å høre litt andres syn på min trip.

Det skjedde på roskilde 08.

Det som er litt viktig at dere får med dere er at jeg er utrolig følsom for dop. mer enn noen av kompisene mine, eller noen de kjenner. Anyways!----->

Det var snart sommer og det kriblet i kroppen. jeg og en kompis bestemte oss får å dra på roskilde festivalen 08 og heiv oss i bilen å peisa nedover.. okok, skal prøve og gjøre dette så kort som mulig siden jeg ikke er så mye til forfatter! Jeg satt i teltet og hadde enderlig fått tak i denne lsd lappen jeg hadde siklet etter en stund. MEN jeg var jo tross alt bare fylt 18 år å kunne ALT får lite om dop til å begi meg ut på en syretripp.. men jeg nølte ikke. heiv lappen på tunga og satt med den i en time før jeg svelget den. tok vel omtrent 1 time før jeg kjente det ordentlig. i hele den første timen satt jeg å prøvde å fokusere på ting og tang får å ''få fremm'' trippen.
Jeg gikk ut med headsettet og en sigg og spaserte litt rundt. fargene og alt ble mye mer behagelig å jeg storkosa meg.

Etter vel 2-3 timer begynte ting å ta overhond. det jeg kan huske er at jeg plutserlig får et blackout. å da jeg reiser meg opp ser jeg noen vakter komme mot meg og jeg skjønner ikke hva jeg hadde gjort. men jeg kom plutserlig på at jeg var på syre, så jeg løp alt jeg makta helt til spøy. kom meg etterhvert tilbake i teltet.

Da jeg kom til telte satt jeg på litt musikk. men så skjedde det noe jeg skjønte lite av. begynte hørte stemmer i hodet mitt! å det var kompissen min som snakka til meg! det jeg trodde da. var at jeg hørte han, men kunne ikke se han. og at det var sånn å være på lsd. så begynte stemmen og fortelle meg at jeg måtte komme meg vekk. jeg gikk frem og tilbake med skoa mange ganger. det som holdt meg inne i teltet var det som hadde skedd tidligere. men til slutt så holdt det ikke lengere. Jeg satt FULL spurt, barbent ut av hele roskilde. hoppet over alle bygg gjerdene å sprang igjennom skauen. jeg hengende igjen da jeg skulle ned en liten bakke og over en togspor. jeg hang i torner. store torner i hele kroppen. og var barbent og bare en tynn t shirt. da jeg etter litt greide å kaste meg ut av tornene løp jeg vidre langs togsporet. datt i bakken og da jeg reste meg kjente jeg på hodet mitt å jeg kjente noen kuler og så henda mine var blodige så jeg trodde jeg hadde fått grisebank og disse folka var bak meg hele tida. litt senere løper jeg ved siden av en hovedvei, med biler. løper først i en jeans. men da jeg tryner og desperat prøver å reise meg river jeg av meg buksa og løper vidre i boksern. (alt av lommebok og mobil lå i buksa) vidre løper jeg ved en åker og jeg kaster meg ned i åkeren, ligger der kanskje et halvt minutt før jeg får for meg at jeg må løpe vidre. etterhvert kommer jeg tilbake mot roskilde og ser en del telt. plutserlig står det 10-15 heavy metall karer rundt meg i ring. de hadde tydligvis skjønt at jeg var på syretrip og prøvde å hjelpe. men jeg legger meg ned på bakken med begge hendene på bakhodet og skriker at jeg gir meg jeg gir meg. men de gjør ikke noe så jeg reiser meg opp igjen. Da forteller stemmen i hodet meg hvor jeg skulle løpe! det var rimelig sprøtt, den sa: venstere, Høyere osvosv. jeg husker at folk prøvde å få tak i meg får å gi meg hjelp. jeg så jo ikke ut. dette er de tingene jeg husker best! det skjedde mye mer under løpeturen. trodde blant annet at det var hellekopter etter meg å at jeg var en kriminell. ( plukket ut torner av føttene mine flere månder senere!!)

jeg løp til sammen i rundt 6-8 timer før jeg enderlig greide komme meg tilbake til teltet. jeg vekket kompisen min og fortalte om løpeturen. da vi gikk får å hente mat hadde jeg meg med headsett og hørte på musikk. Jeg var så tura at jeg ikke skjønte opp/ned på noe som helst. rocka som bare det hele tiden. tenkte ikke på at det var folk på alle kanter. jeg hørte jubel og klapping da jeg danset og i det jeg hoppet.

da vi kom tilbake til teltet prøver kompisen min å få meg til sengs. men jeg ligger der bare å roper at han må få meg ned fra scenen! Jeg trodde jeg hadde vært på en scene i flere timer. og trodde det selvom han fortalte meg at jeg ikke var det.

jeg ligger lenge senere å tror det har klikka får meg og at jeg må på mental sykehus osvosvosv. men til slutt sovner jeg å da jeg vokner senere føler jeg meg nesten edru=) åpner en pils å tenker på hvor utrolig heldig jeg hadde vært og at jeg var sykt taknemelig får at alt gikk bra. å at jeg ALDRI skulle røre noe sånt som lsd en gang til.

frem til idag har jeg ikke tatt noe annet top enn hasj siden dette skjedde. vurderer sterkt om jeg skal prøve flein et par ganger til sommern.

hvis det er noen som tror at jeg ''legger på'' eller juger så får dere tro om igjen. prøvde å være så presis som overhodet mulig da jeg skrev. får å få en anelse av hvor syk turen min faktisk var. Hva syntes dere?

noen som har noen tanker / annbefaliger eller hva som helst=)?