Hei,

Jeg har et problem jeg frem til de siste årene, egentlig bare har syntes har vært litt artig.

Jeg har gått i søvne så lenge jeg kan huske, og er nå snart 30.
Jeg og min kjære samboer venter vår førstefødte og hun er bekymret for at jeg kan finne på å gjøre noe som kan skade babyen. Jeg trur nok det går fint, jeg trur ikke det vrangforestilte sinnet mitt i søvne er så ondt. Jeg er likevel litt bekymret.

Jeg er ofte ganske voldsom når jeg går i søvne. Jeg vet dette fordi i motsetning til hva det står på internett om søvngjengeri så husker jeg veldig godt mesteparten av hva jeg gjør når jeg går i søvne, selv om jeg er i en kraftig vrangforestilling. Jeg har øynene oppe, og spesielt i mørket er hjernen flink til å skape semi-hallusinasjoner.

Drømmene er veldig situasjonsbestemt. De handler som regel alltid om de tingene jeg driver med i hverdagen på det tidspunktet. Og jeg går spesielt mye hvis det er noe jeg tenker mye på eller stresser litt rundt med. Jeg jobber offshore og i sommer drev jeg å byttet tak på låven i perioden før jeg dro i Nordsjøen. Den ene natten sto jeg opp på lugaren min og begynte å rive ned alle skapdørene på garderobeskapene på rommet og slang de ned i et hjørne. Jeg drømte at dette var sutaksplatene på låven jeg reiv av.

Hjemme har jeg også rivt ned det meste av knagger på veggen, plakater, rullegardinene har jeg revet ned, brekket pent over kneet og stablet i hjørnet som om det var ved. Jeg driver ofte å spretter opp av senga og river ut senga fra veggen eller bærer rundt på samboeren min, drar henne til meg i frykt for at hun skal dette utfor det svære stupet, eller reiser meg opp i senga å står helt i ro. For senga eller "rommet" jeg er i balanserer ofte på en hårfin grense på ett eller annet og en minste bevegelse vil føre til at alt raser sammen og vi "dør".

Når jeg tenker meg om så er det veldig ofte på liv og død når jeg går i søvne. Akkurat nå er jeg på jobb, og mange netter har jeg drømt om ei svær kran har knust seg inn i lugaren min og jeg sitter halvveis fastklemt og jeg tomler meg rundt på lugaren på letning etter en utvei. Drømmene er ikke helt like, men går ut på mye av det samme, jeg er en trang plass og må finne veien ut. Det rare er at ofte har jeg i tillegg et humoristisk syn på det hele, drømmer som regel at andre også er tilstede under samme omstendighetene og jeg fleiper og ler mye i tillegg

Jeg går i søvne alt ifra 1 til 7 ganger i uka minst. Det er bare basert på hva jeg selv husker. Trur jeg gjør en del jeg ikke husker også, det avslørte ihvertfall en gang jeg rigget til laptop'n til å filme hva jeg gjorde om natten.

Hvis du lurer på hvordan det er å gå i søvne så er det for min del bare som en slags vrangforestilling. Jeg trur helt på ekte at jeg er våken, og kan holde samtaler med våkne folk hvis de ikke vet bedre. Samboeren min skjønner det som regel ganske fort når jeg begynner å romstere og snakke om ting som ikke gir mening. Og hvis hun forteller meg at jeg går i søvne så blir jeg som regel bare sur siden hun ikke tar meg og vrangforestillingen min på alvor. Kan også finne på å si noe sånn som "Jeg VET jeg ofte går i søvne ofte, men NÅ er det alvor! Jeg går IKKE i søvne nå!" når hun konfronterer meg.

Etter at vi fikk vite på at vi skal ha barn så fant vi ut jeg burde gå til doktoren med problemet. Doktoren syntes dette var et veldig spesielt problem og visste ikke om han skulle henvise meg til psykolog eller nevrolog. Jeg ble først henvist til en nevrologisk avdeling, som ikke kunne hjelpe som sendte meg videre til EEG-laboratoriet. Men fikk beskjed fra dem at dem heller ikke kunne gjøre noe for meg.

Gikk tilbake til fastlegen og hun har henvist meg til en annen nevrologisk avdeling idag, vi for se hvordan dette går..

Når jeg er offshore så har jeg veldig gode rutiner mtp mat og søvn. Her ute er det jo ingen alkohol heller. Likevel så er det vel så ille her ute som hjemme. Drikker ganske mye kaffe. Jeg sluttet med kaffe i et par måneder for å sjekke om det hjalp (sykeste hangoveren dagen jeg sluttet). Det hjalp ikke noe nevneverdig på søvngjengeriet selv om jeg følte meg kanskje litt mer opplagt om morgenen etter jeg sluttet med koffein. Likevel har fristelsen blitt for stor og noe må man fylle tomrommet med her ute når man går på vent. Så kaffe har jeg begynt å drikke igjen.

Jeg lurer på om det er andre som er i min situasjon? Eller som vet om det finnes noen behandling for dette? Jeg er alltid helt zombie om morgenen til tross for at jeg har sovt 7-9 timer, blir fort nedstemt og smådeppa og misstenker det har en relasjon.

Til info har jeg fått kjøpt et kamera nå på clasohlson som skal kunne ta opp bevegelser og lyd. Så nå skal jeg prøve å få dokumentert dette litt bedre.

Ble kanskje litt rotete tekst men dere ser problemstillingen min