Haha, verden er en urettferdig plass å bo. Vei dine ord med omhu før du uttaler deg om en persons rettmessighet. Fortjener jeg virkelig lidelse og dødsdom, som har vært en tortur av en prosess som skriver seg tilbake fra jeg var 12 år av, samt mishandling og overgrep i barndommen, mens jeg evner å mentalisere andre og gi rom for tilgivelse på tross av det utilgivelige? Fortjener jeg å bli drept psykisk av de som skulle omfavnet meg gjennom trygghet da jeg var lita, og drept under skalpell av dem som bærer slike gudekomplekser ved sin side, at det menneskelige svinner helt hen?

Svar meg gjerne igjen, og se om jeg er en lunken person som fortjener urettmessigheter jeg aldri selv unner noen - selv ikke de som selv har påført meg det.