En annen ting er at jeg er glad i folk og det er egentlig det å ha overfladiske samtaler med andre som gir meg en pause fra meg sjæl.. Jeg har møtt de ansatte før og for meg faller det meg mere naturlig å snakke med de om sommern, corona, tv nyheter og sånne hverdagslige ting jeg gjør med bekjente. Være hyggelig, late som alt er bra og ikke sitte å grine og fortelle hvor jævlig jeg har det hver natt når jeg gråter og vil dø. Jeg er i bunn og grunn bekymra for at jeg skal gjøre noe feil om det forventes annet av meg siden jeg er heldig å ha fått plass der, men å distansere meg fra problemene mine er det som hjelper meg best.

Hvordan er det å være innlagt på psyk som voksen? I første omgang er tilbudet 6 uker.