Hei!

Før evt dere svarer, så vil jeg gjøre dere oppmerksom på mine forige tråder, da disse forteller litt om min bakgrunn som ganske nedpå/depressiv.

Jeg har vært lærling i 2 år, og har nå jobbet 1 år som fagarbeider. Siste året mit som lærling så kjente jeg veldig på at jeg ikke likte jobben i det hele tatt, helt feil kultur for meg, arbeidet er utrolig kjedelig og hver dag slet jeg med å stå opp. Jeg pushet dog gjennom, da jeg tenkte kanskje at det skulle bli bedre som fagarbeider, men realiteten var stikk motsatt, og jeg har gradvis fått det tyngre og tyngre.
Dette er et litt spesielt yrke, som jeg føler er stikk motsatt av hva jeg faktiskt vil gjøre, selvom jeg ikke er helt sikkert på hva det er.
Jeg gruer meg til å stå opp neste dag, 5 dager i uken, og sliter ofte med søvn pga dette. Jeg er en person som hater å snakke om mine problemer, så når jeg får spørsmålet; "Hvordan går det på jobb?", Så sier jeg at det er greit, åsså går jeg gjerne etterpå og får litt vonde tanker, da det er absolutt ikke greit.
Er blitt veldig sliten psykisk sett, og fysisk sett, da dette er en veldig krevende jobb som kroppen min absolutt ikke er lagd for. Går til kiropraktor 1 gang i uken, og er sykemeldt til tider for senebetennelse.
Hver kveld, hver time jeg er på jobb, så har jeg alltid syke tanker om hvor drit det er, hvor mye jeg har lyst å slutte etc. Kjenner meg utrolig sliten, og den psykiske helsen min begynner å bli veldig, veldig dårlig.

Ikke ta meg feil, selve bedriften og folka er hyggelige i seg selv, men jeg kjenner arbeidet er veldig demotiverende for meg, og folka er ikke typene jeg kommer godt overens med.
Dette har ledet mye til at jeg har forandret meg som person, som er stikk motsatt av den jeg engang var.
Var den stille, som aldri brøyt lover og regler, alltid et smil på ansiktet og hadde liksom en veldig stor livsglede. Helt til den depressive, snusende, til tider toxic (mot meg selv) personen jeg er i dag.

Anyway, jeg sliter litt med å finne ut hva jeg kan gjøre med problemstillingen, og det er her jeg gjerne trenger litt innspill.
Jeg har kjøpt meg leilighet, og har ca 15k i lån spredt rundt på bil, bolig, osv. Derfor har det vært uaktuelt å begynne på skole og diverse, samt som jeg tror jeg aldri hadde hatt tolmodighet til å fullføre.
Område er veldig fattig for jobb tilbud lately, og om det skulle poppe opp noe som jeg var halveis kvalifisert til, så er de fleste jobben lavtlønnet i forhold til hva jeg har nå, og budsjettet hadde ikke gått opp i måneden.

Hva er egentlig alternativene mine? Noen type rådgivning tenker jeg at jeg burde søke opp, men aner ikke hvor og hvilket jeg skulle trenge.
Jeg kjenner meg helt oppbrukt, og jeg takler maks 1år i nåværende stilling.

En liten sidenote om dette skulle poppe opp i kommentarene, så er jeg veldig pliktoppfyllende, så uansett om hvor depressiv jeg er på jobb, så har jeg alltid møtt opp og har selvfølgelig ikke utnyttet arbeidsplassen på noen some helst måte.
Jeg har vært i kontakt med en sosionom fra bedrist helseforsikringen, hvor saken min handlet om betennelsen jeg tidligere nevtne, hvor hun første time spørte meg (over telefon) om jeg likte meg på jobb. Jeg ignorerte spørsmålet og snakket videre om saken. Sendte en mail litt senere om jeg kunne ta opp en annen sak (denne), hvor hun har sagt i 3 dager at hun skal ringe meg for å høre om det er relevant for de, og hvor jeg har utsatt i 3 dager fordi jeg er en pyse som ikke klarer/vil bry andre om mine problemer.
Så nå sitter jeg her, tilbake til freak, for å forhåpentligvis bli litt klokere på mine alternativer.

Takker på forhånd