Eg e ikkje go på speiling. Sliter m smalltalk og blir sjeldent midtpunktet. Men av en eller annen grunn så virker det som jeg blir veldig godt likt av folk med ymse pf eller en haug med bokstaver. Greit nok det jeg dømmer ingen og ingen er jo diagnosen. Men ofte lurt på hvorfor jeg så sjeldent klikker med vanlige folk? Da blir jeg litt taus, leter etter ord eller vender meg innover i meg selv. Men treffer jeg personer med feks adhd eller noen som har dårlig impulskontroll så finner vi tonen. Ja det har skjedd så ofte at jeg har blitt oppmerksom på det. Men det med bokstavene er jo sjeldent noe som blir delt første treff. Virker som jeg blir mer meg helt ubevist rundt da mens om jeg er feks er på date med en helt vanlig en så blir det ofte kleint. Er ikke noe jeg bruker mye tid på å tenke over, men det har skjedd ofte nok til jeg er blitt bevist så har vel tenkt at jeg kanskje har noen bokstaver som mangler i journalen.