Jeg stilte ikke spørsmål ved at lidelsen er overrepresentert blant kriminelle, men ved at de fleste med lidelsen er kriminelle. Det virket som at dongerino mente at det ene følger av det andre, i dette utsagnet:
Dessuten er det en ting å ha en personlighetsforstyrrelse, noe annet å være diagnostisert med en. Det er vel rimelig å anta at mørketallene er prosentvis større utenfor fengsel enn innenfor, da folk med dyssosial eller narsissistisk pf vanligvis ikke er interessert i å bli diagnostisert. De blir det gjerne i forbindelse med at de havner i trøbbel. Oppsummert: Jeg tviler ikke på at forstyrrelsen er overrepresentert blant straffedømte, men det betyr ikke at de fleste med forstyrrelsen er straffedømt. Jeg tror også kanskje at overrepresentasjonen ikke er så stor som det ser ut til, pga manglende diagnostisering blant lovlydige narsisster/dyssosiale mennesker. Man kan gjøre mye skade uten å bryte loven, og i alle fall uten å bli dømt.

Det er dessverre ikke et veldig godt tilbud for psykisk helse i fengsler, og mye direkte skadelig bruk av tvang har det vist seg. Akkurat når det gjelder disse pf'ene så er det vel uansett ikke så mye som hjelper, har jeg inntrykk av. Man må jo ville ha hjelp.