For meg er religion et tolkningsspørsmål, uavhengig hvilken religion det er snakk. Noen velger å tolke religiøse tekster i den forstand at de føler for å utføre ekstreme handlinger. Andre tolker det i litt roligere former, noen som det ser ut til at de aller fleste gjør.

Både jødedommen, kristendommen og islam har alle sine ekstremister. Fellesnevner for alle er at de er i mindretall sammenlignet med resten av de troende innenfor den samme religionen. Dermed ser jeg ikke på dem når jeg uttaler meg om religion generelt, da de utgjør en så liten prosent av de troende. I tillegg blir også disse få ofte opphauset til de grader i media.

Hvordan jeg ser på islam? Folk som føler for å tro på noe, selvom de ikke kan bevise trosgrunnlaget sitt. Folk som tror på noe som har blitt skrevet ned i en bok, ofte uten videre tanker på kredibiliteten. Folk som tror på at en person sitter i skyene og bestemmer alt. En person som alltid har vært der, og som har skapt alt. For meg gir ikke dette noe mening, og jeg ser på det som svada frem til det kan bevises empirisk.

Det sagt, så respekterer jeg religiøse folk og det de måtte mene. Derimot når de prøver å prakke det på meg som den ultimate sannhet, blir det en annen sak.