Utifra hva du skriver her, så er det jo åpenbart at du bare må bli kvitt han. Det er ikke noe annet å si om det. Selv om det er tungt og vanskelig, så må du rive av plasteret og bli ferdig med det. Så tar det litt tid å omstille seg, og du er kanskje ensom og trist i noen måneder. Men så blir det lysere etterhvert, du ser at det er en stor verden og at livets muligheter åpner seg mer og mer ettersom du legger dette mennesket bak deg. Du kommer til å stusse over at du gadd å holde ut med dette så lenge som du gjorde.

Uansett om du fremstiller dette korrekt, eller om du vinkler det til din fordel, så er det jo ikke noe å basere et forhold på at man krangler og skriker stygge ting til hverandre. Poenget med å være sammen er jo å å ha det bra sammen og hjelpe hverandre. Ikke å gjøre livet surt for hverandre, eller å dra den andre personen ned i dritten sin.

Det gjelder ikke bare partnere, men folk generelt. Hvis man har noen i livet sitt som til stadighet lager dårlig stemning og drar deg inn i krangler, så kutter man den personen ut. Det er ikke noe vits å tviholde på relasjoner bare fordi de finnes. Det er tusenvis av andre relasjoner man kan oppdage der ute, som er mye bedre.