Sitat av
Grossie
Kan med en gang si at i mitt og dama sitt forhold, faller det veldig naturlig. Hun er nå gravid, og mens hun nå er ute av arbeidslivet på grunn av ekstrem svangerskapssyke og at hun har 1 år mammapermisjon, så har jeg på den tiden fått ny stilling, bedre lønn og andre goder som hun rett og slett ikke har.
Jeg mener det er naturlig for meg, fordi hun går gravid, mister lønnstillegg og annet. Men hun er også innleid, og jeg er fast ansatt.
Jeg får et kurs på 25 000 kroner fra jobben, hvor det over tid vil øke min verdi i arbeidsmarkedet med ca 50 000 i året. Det er noe hun går glipp av, fordi jeg kjørte henne på tjukka. (Visst man skal se på det, på den måten)
Du snakker om en stor endring i situasjonen som dere begge er en del av. Familieøkning er samarbeid på et helt annet plan enn TS sin situasjon.
Her er det snakk om en jente som
• Visste hvor mye husleia ble på
• Visste hvor mye (lite) inntekt hun kom til å ha
• Gjorde regnestykke på det og kom frem til at hun skulle klare å betjene dette
• Frivillig inngikk en avtale på 50/50 med partner
• Tok feil og makter ikke å holde sin del av avtalen
Som sagt; om samboeren hennes nå sier seg villig til å betale mer slik at hun fortsatt kan studere og bo der hun bor så er det kun utifra hans egen velvilje og omtanke. Han bidrar allerede til felleskassa gjennom skatt osv.
Å "kreve" at han skal dekke TS økonomisk direkte har ingenting med "rettferd" å gjøre - og det er bare den formuleringen jeg reagerer på.