Interessant at du skulle nevne dette. Jeg har nylig lest mye om vare-fetisjer og hvor mye ideologi assosieres med merker: det er ikke et merke, det er et budskap. Spesielt følgene av vare-fetisjering har fått meg til å tenke mer seriøst på å aktivt og passivt motvirke fenomenet.

Jeg legger mye emosjonell verdi i mine eiendeler. I tillegg ser jeg alltid på hvordan produktet er fremstilt, og har høy aktelse for håndverk. Mine mest betydningsfulle eiendeler er motorsyklene mine, derav den jeg har har motoroverhalt, og min Seiko SNK809. Dette er direkte relatert med det at jeg liker veldig godt å reparere og forstå mekanikk, men det gjelder alle gjenstander og deres systemer. Som en følge av dette ser jeg alltid på lettheten på å reparere noe før kjøp.

Min tekniske interesse har gitt meg et helt annet perspektiv på våre hverdagslige ting. Det er utrolig innviklede ting vi kun ser skinnet på, og det forundrer meg at folk flest hverken bryr seg eller ser grunn til å gjøre det. Ikke rart Asias arbeidskraft fortsatt (mis)brukes av store selksaper; men det er greit fordi det blir jo billigere for oss! Det har blitt mer fokus på det, spesielt etter all praten rundt sweatshoppene, men det er fortsatt ekkelt at det er så stor prisforskjell på vestlig- og østlig-produserte varer.

Fremtiden må bli bedre. Man ser tydelig endring, og det er mye bevisshet rundt forsøplinga vår. Men det hjelper lite når folk flest er avhengige av forbrukerelektronikk, og det hele tiden blir finpusset og forbedret. Det samme gjelder biler. Heldigvis var det nylig en dokumentar om løsninger på kasting av nye biler som ikke får dekket grove skader på forsikringen. Dagens moderne biler blir utdaterte på 2-3 år, og jeg spår at man kun ser dagens nye, dyrere biler på veien om 7-10 år, mens resten ikke blir verdt å reparere.

Et selskap som gir håp er http://frame.work