Når jeg for mange år siden leste meg opp på statistikk for rusbehandling, fant jeg den høyeste raten av "forbli rusfrie" etter 12 måneder osv (og da totalavholdende etter AAs definisjon" var de som deltok på AA grupper.

Selv har jeg ikke motet eller fantasien til å forestille meg et liv helt uten rusmidler, eller å ikke skulle numme meg selv i møte med verden, derfor kan jeg aldri være en sannferdig AAer, jeg kunne i høyden bli en som prøvde på papiret, og alltid feilet, slik mange ruspasienter er i årevis. Det er også en gruppe i AA, de som ruser seg utenfor møtene og failer konsekvent.

Tilbudet er for de som ønsker å slutte med rus i AA-felleskapet, etter de definisjonene de praktiserer der. Og for helvete, jeg er ikke rusfri hvis jeg hadde stått på ritalin eller subutex. Javel, jeg er stabilisert, ansvarlig, konsekvent doserende, på et funksjonaliserende medikament. Jeg fester ikke. Jeg tar ikke "ulovlige narkotikum". Men rusfri er jeg ikke, hverken etter min egen eller AA sin definisjon.

Hvis man aksepterer at AA har en streng definisjon av rusfrihet, og de andre reglene der, så er nok opplegget totalt sett til hjelp og støtte.

Hvis man ønsker å bli sett på som rusfri av folk som går på null medikamenter, mens en selv går på tunge eller sterke medikamenter, da er problemet en selv. At en ikke greier å slå fra seg andres definisjon. Jeg har sett så mange diskusjoner om AA som i bunn og grunn handler om de såre følelsene til folk på faste medisiner som ikke får føle seg helt rusfrie etter AA sin definisjon eller forståelse.

bortkastede krefter