Jeg kan si av erfaring at jeg brente meg på dette 2 ganger i den tid jeg leflet med druger. Den ene gangen skulle vedkommende bo der kun til han fant seg ny leilighet. Jeg var nøktern han ruset seg. I tilegg var fyren ekstremt slitsom å ha med og gjøre, men ut i fra situasjonen hvor han gav husly for meg i den tid jeg ikke var nøktern, så måtte jeg si ja. Han kom seg ikke ut av leiligheten min før det var gått 4 måneder og brukte alle pengene han skulle ha til depositum til druger. Jeg ble helt utslitt og måtte selv sprekke på substanser for å holde ut. I tilegg lidde personen av dysfunksjonell personlighetsforstyrrelse, og potensielt kunne bli farlig.

Andre gangen var jeg fullstendig helsefrek. Jeg mediterte hver dag å trente yoga. Da ble en tidligere kjenning kastet ut av dama han var gift med for missbruket sitt. Det var en mer omgjengelig type rent personlighetsmessig. Jeg innbilte meg at jeg skulle drive en form for avenningsklinikk og nektet han noe befatning med rusmidler som en betingelse. Han skulle og kun bli en uke, men endte opp med godt over en måned å bo hos meg. Jeg merket gradvis at han startet å ruse seg bak ryggen min. En dag forsvant og alle klærna som ble stjålet fra felles vaskemaskin hos dama under meg. Jeg ble beskyldt for det og til tross for at jeg ikke har stjålet noenting som helst i hele mitt liv måtte jeg for fredens skyld punge ut 6000 kroner ."Døren som sto ulåst" var min skyld, selv om knarkisen som bodde der hadde latt den stå oppe når jeg var på jobb. Ikke en krone hadde han å ofre til mat, men levde på meg som en blodsuger. Ellers var den omgjengelige personligheten mest et manipulativt våpen. Det var omtrent umulig å være streng, be han dra seg til helvete ut av leiligheten. Ikke hadde han stjålet klærna hennes sa han, og han var nærmes sucidal. Trikset mitt for å kvitte meg med han var å late som om jeg var så fattig at jeg kun hadde flaskepant å måtte leve på brød i en mnd. Jeg gikk på restaurant etter jobb hver dag, og spiste skive med first price syltetøy morgen og kveld. Da ble han så lei og tok seg inn til en veninde av han som han deretter robbet for alt hun eide.

Dette ble langt, men det var litt av min erfaring. Men det betyr ikke at alle med rusproblemer nødvendigvis er i nærheten av de jeg før i tiden omgav meg med. Så om du kjenner kompisen din godt nok til at du er trygg på han, at han står deg veldig nær så hadde jeg nok støttet han. Men jeg ville stilt de strengeste ultimatum og vært meget tydlige på at max en uke som han sa var nok. Og om mulig mindre, da det er psykisk slitsomt med en rusmissbruker boende hos seg når man selv ikke ruser seg.